Litt jordbruksliv - potethypping

Potet må man ha! En ekte nordlending overlever ikke vinteren uten "fesk og potedes". Nå har det vært så kaldt at poteten omtrent har vært oppe og snudd, før den krøp ned i marka igjen. Derfor er vi sent ute med hyppinga. Ugresset ser derimot til å ha trivdes godt! Hyppinga er både for å fjerne noe ugress (det verste tok vi vekk før hyppingen) og for å få mer jord over røttene slik at potetene utvikler seg fint.
Gårsdagen var en fin dag med sol og 13-15 grader og ble utnyttet til både potethypping og gulrottynning før regnet tok oss igjen. Nå håper vi at det kan bli litt bedre vær. Det trenger både vi og de ekte bøndene som knapt er kommet i gang med slåttonna.

Vi dyrker i hovedsak mandelpotet + litt blå kongo og kampion som kuriositet. Mandelpotet er den beste poteten i hele verden etter vår mening. Vi synes det er fantastisk å kunne spise den hele året og ikke bare på julaften. Men det er endel arbeid å strev med å få den frem, ikke minst når den skal opp av jorda!

Vi prøver på godt småbrukervis å være selvforsynt med det meste av potet og grønnsaker. Grunnene til det er mange. Vi får gleden av å dyrke selv. Mat som man har arbeidet og strevd selv med å få frem smaker utrolig godt. Kvaliteten på det vi produserer er som regel bedre enn det som kan kjøpes. Vi vet nøyaktig hva som har foregått under produksjonen og at det ikke er brukt tvilsomme sprøytemiddel etter overdrevet bruk av kunstgjødsel. Nå er vi ikke fanatiske og bruker kunstgjødsel, men i begrensede mengder. Sprøytemidler holder vi oss helt unna. Til sist men ikke minst - vi er med på å bevare kunnskapen om jordkultur. Det kan komme en dag da kunnskap om å dyrke jorda er gull verdt.