Pølser med smak

Det har lenge vært en drøm å kunne lage egne pølser.  Men det er jo ikke slikt man bare hiver seg rundt og gjør.  Det virker liksom litt komplisert.  Det er div utstyr og ingredienser som skal til.  Ikke minst ekte tarm for å stappe pølsene i.  Terskelen for å komme i gang har rett og slett vært litt for høy.  Men nå har vi endelig fått satt det ut i livet takket være Sør-Tranøy Husflidslag og vår lokale pølsehelt Helge N. Nilsen.  Lørdagen var jeg og "gubben" blant de heldige som fikk første innføring i pølselagingens kunst.

Ryktene har svirret en stund om Helges pølselaging og kravet om å dele kunnskapen ble etterhvert stor.  Det må være det kurset i husflidslagets historie som har blitt raskest fulltegnet inklusiv venteliste!  Ryktene sier at det trolig blir et kurs til ganske raskt.

Helge i ivrig undervisning samtidig som kaffen kokes, Rina lytter

Med en kurslærer med pedagogisk grunntrening inne og supermotiverte elever ble kurset en suksess. En betydelig mengde tynnribbe (og litt elgkjøtt) ble, etter en kort teoretisk innføring i historie og grunnprinsipper, malt opp, kryddersatt og stappet i tarmer.

Oddmund og Rina maler kjøtt.

Så var det tid for å tre tarmen på pølsehornet, med litt veiledning fra lærer gikk det greit.

Magien i øyeblikket når de første pølsene ble formet var til å ta å føle på.  Bedre mestringsfølelse skal du lete lenge etter.

Den første pølsa.

 Etter 5-6 hektiske timer var det produsert en mengde pølse av ulike oppskrifter: spansk Chorizo, kreolsk Chaurice, urnorsk elgpølse og svinemør fra Vigra.
Til slutt var det selvfølgelig prøvesmaking.  Mestringsfølelsen ble ikke akkurat mindre av det.  

Samtlige pølser smakte deilig.  Slitne og lykkelige kunne vi vende hjem med hver våre posjoner pølse og ditto kunnskap.  I tillegg kunne Helge utruste oss med noen meter tarm slik at vi kan fortsette læreprosessen hjemme.

Det ble noen meter pølse etterhvert.

Dagen etter ble det nok en prøvesmaking til lunsj og vi kunne fastslå at pølsene ikke hadde tapt seg på en natt i kjøleskapet.  Bøkene om pølselaging som har ligget og samlet støv i bokhylla er tatt frem og vil nok komme i bruk om ikke lenge.  Denne blir nok laget om igjen i allefall:

Chorizo
2 kg svinekjøtt <30% fett
2 ss salt
2 ss paprikapulver (gjerne røkt)
1 ss kajennepepper
1 ss knust hvitløk
1 ss oregano
1 ts grovkvernet sort pepper
1 dl isvann
1 dl hvitvinseddik

Mer om kurset og flere bilder finner du her på Søndre Senniens Budstikke

Folk i husan

Det sku bo folk i husan

Husan e for folk.

Folk treng hus, og hus treng folk

I aill si tid

Kari Bremnes og Nord Norsk Visegruppe sang dette for noen tiår tilbake, men det er fortsatt aktuelt.
Her i kommunen opplever vi et paradoks som vi kanskje deler med flere utkantkommuner.  Folketallet går ned, befolkningen blir eldre og flere og flere hus står tomme til hverdags.  Likevel har vi boligmangel!  Folk som vil flytte hit og søker etter boliger for å leie eller kjøpe sliter med å finne noe som helst.  Vi har selv vært der og vet hvordan det er: man føler seg ikke så veldig velkommen.

Her fikk vi en ny nabo og lys i vinduene, noe vi er veldig glad for. Foto: E.Jenssen

 Hvorfor er det slik?  Forklaringen er like enkel som den er vanskelig.  De gamle bolighusene er overtatt og eies av folk som ikke vil, eller kan bo her fast.  Det er mange og forståelige forklaringer for hvorfor man ikke vil selge: For noen er det barndomshjem og gode minner som er vanskelig å gi fra seg.  For andre er det fantastiske omgivelser som gir rekreasjon og hvile i helger og ferier.  Historiene er nok like mange som der er hus.  Men annet hvert hus eller hytte i kommunen vår er nå en fritidsbolig og vi som bor her merker det.  På vinterstid er det mange sorte vinduer. 

Jeg er heldig og bor på stedet jeg vokste opp og trenger ikke gi det fra meg. Kan jeg da forlange at noen skal gi slipp på sitt? Nei, jeg kan ikke forlange, men jeg kan komme med en appell og en utfordring:  Du som har et hus som står tomt 45-50 uker i året.  Har du tenkt på hva det vil bety for bygda du er så glad i om du leide ut eller solgte til noen som ville bo der permanent?  Eller hva med å flytte dit og bo der mens du fortsatt er ung og kan bidra?  Her ute i bygdenorge er det virkelig mulighet til å gjøre en forskjell.

Foto: E.Jenssen

Vi som bor her fast  ønsker oss flere helårsnaboer.  Vi ønsker lys i flest mulig vinduer, flere å hilse på når vi er ute på veiene, flere som er med og tar i et tak.  Flere ildsjeler som er med på å gjøre bygda vår til det den er.  Små og store foreninger og bygdelag er med på å skape liv og røre i bygdene våre.  Bygdelaget vårt "Ny Dag" (et fantastisk optimisk navn), arrangerte i fjor 9 små og store arrangement.  Det finnes mange flere slike eksempler å ta av rundt på den vakre øya vår.  Men vi som stiller opp og jobber på dugnad ser ut til å bli færre og færre.  Ikke fordi folk ikke bryr seg, men fordi vi rett og slett blir færre som bor her.

Til tross for en negativ statistikk, elendige veier og få arbeidsplasser: Det er faktisk noen som vil bo her.  Det er ikke bare vi tullinger som allerede gjør det.  Nei, det er flere som banker på, men de slipper ikke til. De er kanskje ikke mange nok til å stoppe nedgangen i innbyggertallet, men de er viktige for oss som bor her.  De er viktige som tall i innbyggerstatistikken, men aller viktigst er de som medmennesker, naboer, venner og ressurspersoner i bygda.