Rød spisskål

Høst er høstetid og min favorittårstid. Det bugner av deilige grønnsaker, bær og krydder. Vi koser oss med friske grønnsaker hver dag - søte knutekåler som nesten er som sukkertøy, skarpe neper, små gulrøtter, krispy kål.
Jeg bare må vise frem dette bildet av en sort som jeg ikke har dyrket før: rød spisskål. Den er utrolig lekker, har nesten ingen stilk og smaker også godt både fersk og rå.

Jeg bruker den mest til kålsalat. Kålsalat går godt til det meste, f.eks fiskekaker, stekt fisk, stekt kjøtt eller blandet med litt hermetisk tunfisk til lunsj. Super for dem som går på lavkarbodiett.

Kålsalat
Ca 1/2 kålhode (avpass etter størrelse, ca 500 g, bland gjerne rød og hvit)
2 gulrøtter
1/2 knutekål ( kan droppes)
Noen stilker selleri
2 vårløker eller en purre
Persille
1 grønn paprika

Dressing
1 dl rømme
3/4 dl majones
1 ts sennep
1 ss agurkmix (bostonagurk eller hakket sylteagurk)
salt og pepper

Hvis du bruker en foodprosessor med raspeskive går dette som en lek. Snitt først kålen, stilksellerien, paprika og vårløk med snittesiden, rasp resten.

Bland ingrediensene til dressingen, hvis du ikke vil ha majones ta mer rømme. Bland alt godt og vips det er ferdig!


For de som ikke er heldige å ha egen grønnsakåker er det masse flotte grønnsaker på torg og butikker nå. Jeg planlegger å legge ut noen flere grønnsakoppskrifter etterhvert.

Bon apetitt!

Senjas mest romantiske sted

Nå er det offisielt, vi bor rett ved

Senjas mest romantiske sted:
Kvinnekaia på Lekangsund

Tilsynelatende er denne kaia lik mange andre kaier rundt om på kysten: værbitt og slitt, ikke lenger i daglig bruk og står og forfaller. Det som gjør den spesiell i mine og mange andres øyne er at den er et monument. Et monument over kvinnelig kraft og vilje til å skape et bedre samfunn for alle. Et monument over skaperevnen til et bygdesamfunn.

Frem til slutten av 60-tallet var ekspedisjonen på Lekangsund selve navlestrengen til omverdenen for ei veiløs bygd. Før 50- tallet foregikk alt via ekspedisjonsbåten. Barn, gravide damer som reiste til fødestua, syke folk, frakt av dyr, post alt og alle måtte ut i småbåten før de kunne entre lokalbåten. Det var nok ofte vanskelig og til tider livsfarlig.

Nede i venstre hjørne ligger den pensjonerte ekspedisjonsbåten.

"Dokker skulle hatt ei kai her! Men da må dokker kvinnfolk ta affære." Omtrent slik falt vel ordene fra kapteinen på lokalbåten til en av bygdas damer en gang på midten av femtitallet. Henny Ryvoll som damen het, tok affære straks. Kai måtte det bli og det skulle kvinnfolkan sørge for. På første sanitetsforeningsmøte - mens de fleste mannfolkan i bygda var på sildefiske på Vestlandet - ble kaiforeninga stifta. Målsetning: å bygge kai i løpet av fire år. Kvinnfolkan samlet inn penger fra nært og fjernt med tiggerbrev på rim, kaifester, basarer og til slutt lånte bygdas folk det som skulle til. Mannfolkan fikk tørka av seg gliset og ble sendt til skogs for å skaffe tømmer. Steingjerder ble revet og kjørt til fyllmasse. 2 1/2 år senere høsten 1957 ble kaia innvidd med korsang og første lokalbåtanløp.

Første anløp: Til høyre Henny Ryvoll sammen med kaptein Førde Olsen og los Varnes

"Songlaget Freidig" sang selvfølgelig på åpninga

Nå går det ikke lenger noen lokalbåt hit, men jeg håper vi kan bevare kaia og historien for ettertiden. Kanskje kan ny skapervilje springe ut herifra igjen?

Røsvik handelsted i Nordland

Staselig mottakelse

Vi har vært ute for å søke inspirasjon - Senja er fin, men det finnes virkelig mye flott andre steder også. Siden vi ikke bryr oss om å være klimaflyktninger i Sverige bare for å få grillet sideflesket gikk turen til Nordland. Valget er naturlig nok siden vi har hytte i Beiarn, men mer om det senere. I år passet det nemlig slik at vi fikk dra innom gamle Røsvik handelsted, bare to mil fra E6 rett utfor Fauske.

Røsvik handelsted sett fra brygga og utsnitt fra brygga

Siden kjæresten til svigerbror er medeier i stedet har vi hørt mye om det, men aldri sett det. Vi ankom slitne om kvelden og ble mottatt med fyr på peisen, vin og en av Harriets legendariske fiskeformer. Fantastisk er det bare å si om vertskap og omgivelser. Det var så en formelig hørte suset fra gamle tiders selskap i finstua.

Krølliljer utenfor lysthuset

Det er en enorm oppgave å ta vare på en slik kulturskatt. Etterhvert som vi gikk rundt i bygningene ble øynene bare større og større og vi ble tausere og tausere. Hovedhus, butikk, bakeri, brygge (4 etasjer!), fjøs og div andre hus. Hage med singelganger, lysthus og gamle trær og stauder. Gamle møbler, orginale gardiner, ornamenter, verktøy, et slikt sted er fylt med tusenvis av detaljer. Alt skal håndteres med største varsomhet og i tråd med tradisjonen og fylkeskonservatoren.

En liten smakebit av det Røsvik byr på.

Hvis du har lyst å besøke Røsvik leier de ut et fantastisk hus rett overnfor brygga gjennom Din Tur, linken finner du her.

FiF- konserter og torgliv

Denne uka har det vært Finnsnes i Fest, et arrangement vi ikke har vært så veldig flink å besøke siden vi forlengst har vokst fra tivoli og synes kjøpefest er nokså kvalmt. De siste årene har i midlertid FiF fått en bredere og mer kulturell profil med noe både for store og små. Dermed var det noe som lokket også meg og min kjære. Torsdag var det konsert med Vamp på kulturhuset. Som forventet var det fullt hus og en kjempekonsert. Her var det kremlåter hele veien og et imponerende antall instrumenter ble traktert av bandets medlemmer.

Den største konsertopplevelsen vi hadde var nok likevel den konserten som var minst besøkt. Et knippe lokale (i litt vid forstand) musikere med Dag Erik Pedersen (bass), Sverre Hågbo (trommer), Eivind Valnes (piano) og Albert Albriktsen (saksofon) laget høy jazzklubbfaktor på Finnsnes hotell. Sørgelig nok var det bare et fåtall tilskuere, men musikken ble ikke dårligere av det. Den ene jazzklassikeren fra 50-tallet etter den andre fikk godfoten til å gå. Det som var mest imponerende var at de påsto de møttes til første øving kl 6 samme kveld som de opptrådde! Det skulle man ikke tro! For alle de som gikk glipp av konserten så kan de få en lite smakebit her:


Etter en sen jazzkonsert overnattet vi på hotellet siden jeg skulle delta sammen med Husflids- og Hagelaget på torget dagen etter. Dagen opprant med sol og deilig temperatur, men det varte dessverre ikke. Klokken var ikke 11 før det skyet over og begynte å regne. Å selge husflidsprodukter og grønnsaker i øsende regn er ikke noen stor suksess, men litt salg ble det da.
Både sommerkål, broccoli, salat og neper var brakt til torgs, og noen kunder så i allefall ut til å sette pris på lokalprodusert mat.




Kanskje prøver vi oss på en torgdag senere utover høsten.





Her er vi mens det enda var oppholdsvær :)