Gullregn

Denne sommeren kommer ikke til å gå inn i historien som de beste. Kaldt, vått og vind ser ut til å være nøkkelord for meteorologene når de skal melde været for Nord-Norge for tiden. Lørdagen var et hederlig unntak med over 20 grader, men søndagen rant bokstavelig talt bort.

Det positive med det er at man får gjort ting inne, men aller helst vil jeg være ute når det er sommer. Hagearbeid er en av favorittene, men i år ser hagen ganske stusselig ut. En hard vinter og en under middels nord-norsk sommer har ikke gitt noe stort flor. Men det finnes hederlige untak - gullregnen står i full blomstring og fyller luften med herlige dufter sammen med kaprifolen som klamrer seg til husveggen. Siden sommeren var fin i fjor har trærne mye på lager og bryr seg ikke så mye om at været er dårlig. Humlene (som ikke er så pysete som biene mine) setter stor pris på det og surrer lykkelig rundt i det gule.

Historien om gullregnen er litt spesiell - den kommer fra et frø plukket i Steigen for rund 35 år siden. Frøene ble sådd av min mor eller bror (her er det familiær uenighet), men et av disse frøene har altså resultert i dette vakre treet. Mens den var en liten busk bodde det et annet sted, men ble plantet om av mine foreldre en stund før vi overtok huset og hagen. Vi har ryddet litt rundt det slik at det fikk mer lys og i løpet av de siste 10 årene er har det fordoblet størrelsen og ser ut til å trives godt og blomstrer nesten hvert år. Naboer og andre har fått små frøplanter som har spirt fra frø fra vårt eget tre. Benken under er en av yndlingsplassene i hagen, her sitter jeg og mannen min gjerne for en liten pust i bakken.