Høstlam og mere

Det er bare å innrømme det - jeg er ikke flink å skrive på bloggen for tiden.  Kanskje har det noe med at det har vært litt hektisk i det siste.  I helga var det julemesse og jeg har sydd for for harde livet, resultatet ble 10 kjoler, 18 vottepar, div annet deriblant ringblomstsåpe og furunålssåpe.  Først tenkte jeg å ta bilde av alt før det ble lagt ut, men det rakk jeg ikke.  OK da tar jeg med kamera på messa - det glemte jeg.  Så her sitter jeg bildeløs.  Men messa ble stor suksess, masse folk og masse handel.  Tror de fleste var fornøyd og det gikk unna også på mine ting.  Enda er det flere lørdager til jul og flere muligheter for å få solgt noe.  Men siden jeg ikke har bilder og siden jeg følte meg som et slakt etter messa så blir det et innlegg om noe annet jeg har sydd: nemlig lammerull!  Det er riktignok snart tre uker siden dette foregikk.

En av høstens tradisjoner er å partere høstens lam og sy lammerull.  Når jeg vokste opp var dette en stor affære som innbefattet alt fra slakting til partering.  Nå om dagen er det bare høner i fjøsen og vi kjøper skrotten fra den lokale Joker-butikken når vi ikke får kjøpt hos noen lokale bønder. 

Her ligger slaktet klart for partering. Nå skal jeg ikke skryte på oss at vi kan dette, men med god hjelp fra hverandre får vi det brukbart til.  Av en eller annen merkelig grunn har vi spesialisert oss på hver vår ende av skrotten.  Jeg er spesialist på lår og utbeining av det - gubben på bogstykkene.  Han sager koteletter og jeg syr rull. Hvert år er vi like lykkelige og stolte over å ha fått det til sammen. 

Her er beina kommet av og er klar for utbeining.

Til slutt er det sying av kjøttrullen.  For meg er den ultimate julestemingen lukten av kokt rull, blandet med grønnsåpelukt og radiolyd med julesanger på lille julaften.  Da vet jeg at jula er på tur.  Oppskriften på lammerull er min mors og krydderblandingen består av

2 ts gelatinpulver
1 ts salt
1 ts farin
1 ts saltpeter
1 ts pepper
1 ts malt ingefær
finhakket løk

Bukskinnet og en del av ribba (som er beinet ut) blir til rullskinn.  Jeg legger det i en brødform så blir det lettere å sy det hele sammen.  Så legges kjøttstrimler lagvis med krydder og løk til det er passe fullt

.

Det hele sys sammen med bomullstråd og stappes i en elastisk strømpe beregnet til formålet (fås på butikken som selger kjøttvarer) og vips så er rullene klar for salting.  Du kan legge dem i saltlake eller gjøre som jeg: tørrsalte dem i en ukes tid.  Jeg fryser rullene og tar dem opp for koking når jeg skal bruke dem.  Kjenner jeg begynner å glede meg litt til jul nå.........

Ny symaskin

Det har blitt lite skriverier på bloggen i det siste.  Noe av årsaken er ny jobb og alt som skal gjøres klart for vinteren.  Har også startet en ny blogg knyttet til prosjektet jeg jobber med, den kan dere finne her.  Men noe av skylden får nok også min nye venn ta på seg.  Jeg har nemlig kjøpt ny symaskin.  Min 15 år gamle mekaniske Janome begynte å bli litt sliten og jeg ønsket meg en maskin som var mer proff og med flere muligheter.  Det ble en Janome det og, nærmere bestemt en Memory Craft 6600.  

 

Mor sin nye symaskin :) og trådstativene jeg fikk med på kjøpet

Jeg har vært kjempefornøyd med den gamle, men dette er noe helt annet.  Jeg er virkelig kjempefornøyd selv om jeg trenger litt tid til å venne meg til alle finessene som trådklipp (herlig), kneløft og masse annet. Blir liksom litt mer opptatt av alle knappene og ikke hvor sømmen går.  Maskinen er utrolig stille og syr kjemperaskt uten at hele huset vibrerer.  Den gamle maskinen truet til tider med å hoppe av bordet når jeg ble for ivrig.  Siden jeg var i kjøpingen har jeg også investert i en CoverPro 1000 som er en spesialmaskin for tvillingsømmer.  Den står forløpig ubrukt.  Det er nok å sette seg inn i en maskin om gangen.  Forhåpentligvis får jeg overlocken min fra reperasjon i løpet av uken og da blir det votte og kjoleproduksjon.  Kanskje blir det noe nytt å vise frem også....

Høstaktivitet

De siste ukene har vært litt hektiske og derfor liten aktivitet på bloggen og i handarbeidsbua. Det har vært medarbeidersamling i Troms Husflidslag (veldig inspirerende og trivelig), konsert på Art Senja og div møter. Masse som jeg kunne blogget om, men dagen har ikke mange nok timer når man skal på jobb også. Hadde fortrengt litt hvor mye tid en jobb tar, men det er jo gøy å starte opp på noe nytt. Jobben min er å prøve å motivere og lære andre til å dyrke mer grønnsaker. Foreløpig er det mest planlegging og lite aksjon. Så da er godt å ha sin egen lille produksjon å øve på. I går var jeg og tok opp gulrøtter og kålrot i øspøs regnvær. Heldigvis har man gode regnklær.

Noe av resultatet fra årets gulrothøst (sorter: Napoli og White satin)

Det meste av gulrøtterne legger jeg ned i mose for at de skal holde seg godt under lagring. Dette er faktisk den ubestridt beste metoden kombinert med kjølerom. På bildet over vises det hvordan jeg gjør det: en avis i bunnen av kassen, et lite lag mose, et lag gulrøtter, litt mer mose og nytt lag med gulrøtter. På toppen mer mose og en avis til slutt. Bruker du plastkasse holder det med en avis på toppen. Årsaken til at dette funker er at mosen har en konseverende effekt i tillegg til at den gir fuktighet. At dette ikke er bare tull og overtro kan du lese her og her.
Den minste gulrota ble sortert ut og vasket og blir knaskerøtter fremover. Ingenting er som en søt og fersk nord-norsk gulrot til to-kaffen.

Det strålende høstværet dro sin vei midt i uka og tok båten vår med seg. Den dro av sted med forankring og hele pakken. Svigersøster kunne bare konstatere at den seilte forbi innover sundet for egen maskin. Vi regnet vel med at båten var tapt selv om vi hadde et lite håp. Gleden var derfor stor når vi fikk melding om at den var funnet i et oppdrettsanlegg mange mil unna. Heldigvis ble hverken båt eller anlegg skadet. Med lånt båthenger ble rømlingen hentet hjem i gårkveld og settes nå i husarrest for resten av vinteren.

Broder'n konstaterer at båten er hel og uskadd

I morges var det antydning til hvitt på plenen. Så dag blir det nok å ta frem vinterdekkene. Fortsatt er det grønnsaker igjen i åkeren så jeg håper det ikke blir for mye vinter i løpet av nærmeste uke.
Fortsatt god søndag til dere alle!

Sykurs

De som var innom Husflidsbua på Stonglandseidet i helga observerte en gjeng damer i ivrig sying. Sør-Tranøy Husflidslag arrangerte nemlig sykurs både lørdag og søndag. Under kyndig veiledning fra skredder Susanne Bühler Seifert fra Kvaløya har vi lært en rekke nyttige teknikker: lage og skøte egne skråband, ulike måter å sy skråband, lage egne hemper, vrangsy, lage paspolert lomme og en masse små og store triks. Til slutt samlet vi alt vi hadde lært i en egenprodusert veske slik at vi kan vise frem og skryte av alt vi har lært.

Endelig resultat- ikke alle ble helt ferdige før vi avsluttet søndag kveld.

Noen av kursdeltakere under instruksjon av Susanne (med rødt skjerf)

Paula og Merete i dyp konsentrasjon over symaskinen

Prøvelapp for paspolert lomme

Så stolt blir man når det blir rett og fint.

På søndag kveld var alle fornøyde og enige om at vi hadde lært masse, flirt masse og hatt en riktig trivelig helg.

Høst

Høsten er på mange måter min yndlingstid. Det er flotte farger, mye deilig å høste av friske grønnsaker og bær. Det er ofte både travelt og slitsomt når vinterveden skal i hus, poteten opp og annet vinterforråd berges. Men det gir også en utrolig tilfredstillelse å nyte av det man har høstet selv. Etter en hektisk sommer gir de mørke kveldene med varme i ovnen også rom for ettertanke og tid til å slappe av.

Det er vemodig når bladene faller og vinteren begynner å melde seg, men det er også bud om endring, nye tider og nye oppgaver. Slik det er i livets vedvarende syklus.

Denne høsten blir det en spesiell endring fordi jeg begynner i helt ny jobb. Etter en sommer i arbeidsledighet starter jeg i en prosjektstilling 1 oktober. Der skal jeg prøve å inspirere bønder i Midt-Troms til å produsere mer grønnsaker. Etter å ha "dyrket" fisk i mange år blir det nytt, spennende og litt skummelt.


Men enda er det litt sommerblomster å glede seg over og jeg har fortsatt litt tid til egne prosjekter. Etter en hektisk helg, ble resten av vinterveden saget på mandag og nå har jeg fått strikket litt og lagt ut noe på Epla . Til helga blir det sykurs med masse spreke damer og en ekte skredder til lærer. Det gleder jeg meg til !

Tid for å ta seg inn

Deilig med søndag og hviledag. Markedsdagen i går blei lang og hektisk og da er det godt å kunne ta seg inn. Slike dager er morsomme, men slitsomme. Det kom mange blide og hyggelige folk i det nydelige høstværet og alle handlet og var fornøyde. Jeg rakk å ta noen bilder før hordene strømmet til, etter at salget åpnet ble det ikke så mye tid til slikt. For de som ikke kunne komme her er litt av det som ble frembudt:

Masse deilig lokalprodusert mat!

Flatbrød, seilaks og pesto fra Valvågen.

Lefser fra Lanes

Blomster og bær fra Frovåg

Naboene solgte krøkebærsaft (deilig med farris :)) og fisk.

Honning, gele og urtesalt fra vår stand

Her er vi klar til å ta imot de første kundene :)
Ha en riktig deilig søndag!

Klar for markedsdag

Det begynner å bli en tradisjon at det lokale bygdelaget arrangerer markedsdag i midten av september. Vi er ikke så mange innbyggere i lokalsamfunnet her, men mange er aktive småprodusenter av div matvarer og husflid. En lokalt marked ser også ut til å inspirere til å lage enda bedre produkter og bedre presentasjon av dem. Det skal bli spennende å se hva folk har produsert.


Siden dette er en markedsdag med fokus på lokal mat skal jeg ha bod sammen med svigersøster. Der skal vi selge grønnsaker fra vår felles grønnsaksland (kål, kålrot og gulrøtter). Vi har begge laget geleer som skal passe til ulike kjøttretter: rips med mynte, urtegele og rognebærgele. Jeg har urtesalt og honning i tillegg.

Husflidslaget stenger sitt utsalg og kafe for dagen og flytter utover, så jeg håper de tar med noen av mine produkter også.

I år skal vi ha lunsjservering med lokal vri også, så dagen i dag har gått med til å lage fiskekaker som skal selges for bygdelaget. Om jeg må si det selv så ble de gode. Ryktene sier at det også blir kjærlighetssuppe og paier å få kjøpt.
Hele dagen starter med en markering på kvinnekaia der Kåre Ryvoll, sønnen til hun som sto i bresjen for å få kaia bygd, skal fortelle om hvordan det gikk til.

Så til alle som har mulighet: kom til Lekangsund lørdag kl 11, da starter markeringen på kaia. Kl 12 åpner bodsalget og det varer frem til kl 15.

Siste smak av sommer

I dag har det vært en deilig dag. Selv om det var en litt sur vind, har solen varmet deilig på verandaen. September er liksom siste frist for å få gjort unna noen viktige ting for vinteren, både av hygge og plikt. For det første har jeg fått pakket biene mine og startet innvintringen. Det ble litt sen start på sukkerforingen i år, men jeg håper noen fine dager fremover skal hjelpe så de får nok sukker til å overleve vinteren. Har ikke skrevet så mye om biene i sommer og det er fordi det ikke har vært mye å skrive om. Stakkars bier de har sittet inne og sturet for det meste. I steden for at biene har produsert honning til meg, har jeg foret dem med sukker og div. honningrester.
Bildene er fra sommeren 2008, da var det litt bedre forhold og masse deilig sommerhonning.

Heldigvis er dette en hobby, for i år blir det ikke noe overskudd. Men det er en fantastisk spennende hobby så det gjør vel egentlig ikke så mye om det blir et dårlig honningår. En annen god grunn til å ha bier er at man får bedre bæravling. Så det andre vi har gjort i dag er å plukke risp og solbær. Siden jordbær, bringebær, kirsebær og stikkelsbær fortsatt er grønne kart satser vi på å høste det som tross alt blir modent. Med masse deilig bær i spannet kom tanken på å lage en smuldrepai. Jeg brukte samme oppskrift som for rabarbrapai og jammen funket det fint. Med litt vaniljesukker i deigen og vaniljeis til ble det riktig deilig.
Vi nøt den på verandaen sammen med kaffe og avisen, mens katten slikket de siste solstrålene på nederste trappetrinn.

Luer

Inspirert av Synnøve i rett og vrang og det stadig mer høstlige og kalde været har jeg strikket luer denne uka. Med temperaturer ned mot null og snø på toppene er det på tide å innse at sommeren er over. Er egentlig ikke helt sikker på om den noen gang kom for å være helt ærlig. For en som ikke har jorda som levebrød skal man kanskje ikke klage, men jordbrukerne rundt oss her nord har hatt en katastrofesommer.

Etter å ha brukt siste rest av godvær til å bringe neste års vinterved til gårds var det godt å bedrive litt handverk igjen. Det er lenge siden strikkemaskinen har vært i gang, så det var riktig gøy. Faktisk så morsomt at jeg må fylle opp garnlageret.

Har laget to varianter av luene: en høstlue i tynt kamgarn. Den er varm og god rundt ørene, men luftig i pullen.


Den andre varianten er i litt tykkere kardegarn. De har jeg tovet lett i maskinen slik at de er blitt myke og gode å ha på. Med både tykkere garn og lett toving blir dette en lue for de kaldeste dagene. Alle luene er lagt ut på Epla for salg.


I tillegg har jeg gjort ferdig en bestilling på en voksen strikkebukse. Svigerbror ønsket seg en slik etter at jeg strikket en til vår felles nevø. Den er også strikket i kardegarn og tovet i maskin. Tipper den blir god å ha under kjeldressen i vinter når gradestokken kryper ned mot -20.

Grønnsakpai for sultne husflidsdamer

Tiden går fort nå om høsten. Det er masse aktiviteter som starter opp og mye man skal delta på. Da er det kjekt å kunne ta med seg en pai ut eller servere en lun rett til kveldsmat. Etter ønske fra noen som var innom husflidskafeen på lørdag skal jeg gjøre et forsøk på å lære fra meg min pai (som ikke har noen oppskrift egentlig). Her er det litt etter hva er i skapet "akkuratnå-prinsippet". Men jeg forsøker:

Paideig (grov):
150 g smør
2 dl sammalt hvete grov
2 dl sammalt hvete fin (eller hvetemel)
1/2 dl vann

Smuldre mel og smør, eller kjør det i foodprosessoren. Tilsett vann til fast deig. Om du kjører den i maskin må du nok ha den ut på bordet til slutt. Pakk i plast og legg i kjøleskapet en halv time (eller til neste dag).
Etter hvilen kjevles deigen ut i ca 1/2 cm tykt lag og kle paiformen med den. Prikk med en gaffel. Forstek bunnen i 5 min ved 200 grader.

Jeg har kjøpt meg en paiform med løs bunn. Kjempekjekt når det skal serveres litt fine stykker, ellers er en vanlig paiform helt ok. Mangler du helt paiform kan du bruke en kakeform.

Mens bunnen steker lager du fyllet. Husk dette er et forslag, bruk det du har av rester eller det du finner i kjøleskapet.

1 broccoli (bør kokes i 5 min og la den renne godt av)
1 løk eller to vårløk
1-2 dl raspet eller oppdelt ost (all ost er gangbar, muggost er himmelsk)
ca 1 dl bacon, skinke eller kjøttpølse i biter (bacon bør stekes)
hakket persille eller annet grønt hvis du har
4 egg
3-4 dl melk eller fløte
salt og pepper

Kutt alt opp og strø det utover i paiskallet, husk det bør ikke gå over kanten. Ikke lag for store broccolibiter, de har en tendens til å bli litt "seige". Pisk egg og melk sammen, tilsett salt og pepper. Mengden væske kommer litt an på paiformen. Min tar 5-6 dl, så jeg har eggene i et litersmål og fyller opp med melk og en liten fløteskvett til passe mengde.

Hell væsken forsiktig over fyllet og stek ved 200 grader i 20-30 min til paien er blitt gyllen. Kan gjerne kjøles litt ned før servering, server med litt salat.

Bon apetit!

Rød spisskål

Høst er høstetid og min favorittårstid. Det bugner av deilige grønnsaker, bær og krydder. Vi koser oss med friske grønnsaker hver dag - søte knutekåler som nesten er som sukkertøy, skarpe neper, små gulrøtter, krispy kål.
Jeg bare må vise frem dette bildet av en sort som jeg ikke har dyrket før: rød spisskål. Den er utrolig lekker, har nesten ingen stilk og smaker også godt både fersk og rå.

Jeg bruker den mest til kålsalat. Kålsalat går godt til det meste, f.eks fiskekaker, stekt fisk, stekt kjøtt eller blandet med litt hermetisk tunfisk til lunsj. Super for dem som går på lavkarbodiett.

Kålsalat
Ca 1/2 kålhode (avpass etter størrelse, ca 500 g, bland gjerne rød og hvit)
2 gulrøtter
1/2 knutekål ( kan droppes)
Noen stilker selleri
2 vårløker eller en purre
Persille
1 grønn paprika

Dressing
1 dl rømme
3/4 dl majones
1 ts sennep
1 ss agurkmix (bostonagurk eller hakket sylteagurk)
salt og pepper

Hvis du bruker en foodprosessor med raspeskive går dette som en lek. Snitt først kålen, stilksellerien, paprika og vårløk med snittesiden, rasp resten.

Bland ingrediensene til dressingen, hvis du ikke vil ha majones ta mer rømme. Bland alt godt og vips det er ferdig!


For de som ikke er heldige å ha egen grønnsakåker er det masse flotte grønnsaker på torg og butikker nå. Jeg planlegger å legge ut noen flere grønnsakoppskrifter etterhvert.

Bon apetitt!

Senjas mest romantiske sted

Nå er det offisielt, vi bor rett ved

Senjas mest romantiske sted:
Kvinnekaia på Lekangsund

Tilsynelatende er denne kaia lik mange andre kaier rundt om på kysten: værbitt og slitt, ikke lenger i daglig bruk og står og forfaller. Det som gjør den spesiell i mine og mange andres øyne er at den er et monument. Et monument over kvinnelig kraft og vilje til å skape et bedre samfunn for alle. Et monument over skaperevnen til et bygdesamfunn.

Frem til slutten av 60-tallet var ekspedisjonen på Lekangsund selve navlestrengen til omverdenen for ei veiløs bygd. Før 50- tallet foregikk alt via ekspedisjonsbåten. Barn, gravide damer som reiste til fødestua, syke folk, frakt av dyr, post alt og alle måtte ut i småbåten før de kunne entre lokalbåten. Det var nok ofte vanskelig og til tider livsfarlig.

Nede i venstre hjørne ligger den pensjonerte ekspedisjonsbåten.

"Dokker skulle hatt ei kai her! Men da må dokker kvinnfolk ta affære." Omtrent slik falt vel ordene fra kapteinen på lokalbåten til en av bygdas damer en gang på midten av femtitallet. Henny Ryvoll som damen het, tok affære straks. Kai måtte det bli og det skulle kvinnfolkan sørge for. På første sanitetsforeningsmøte - mens de fleste mannfolkan i bygda var på sildefiske på Vestlandet - ble kaiforeninga stifta. Målsetning: å bygge kai i løpet av fire år. Kvinnfolkan samlet inn penger fra nært og fjernt med tiggerbrev på rim, kaifester, basarer og til slutt lånte bygdas folk det som skulle til. Mannfolkan fikk tørka av seg gliset og ble sendt til skogs for å skaffe tømmer. Steingjerder ble revet og kjørt til fyllmasse. 2 1/2 år senere høsten 1957 ble kaia innvidd med korsang og første lokalbåtanløp.

Første anløp: Til høyre Henny Ryvoll sammen med kaptein Førde Olsen og los Varnes

"Songlaget Freidig" sang selvfølgelig på åpninga

Nå går det ikke lenger noen lokalbåt hit, men jeg håper vi kan bevare kaia og historien for ettertiden. Kanskje kan ny skapervilje springe ut herifra igjen?

Røsvik handelsted i Nordland

Staselig mottakelse

Vi har vært ute for å søke inspirasjon - Senja er fin, men det finnes virkelig mye flott andre steder også. Siden vi ikke bryr oss om å være klimaflyktninger i Sverige bare for å få grillet sideflesket gikk turen til Nordland. Valget er naturlig nok siden vi har hytte i Beiarn, men mer om det senere. I år passet det nemlig slik at vi fikk dra innom gamle Røsvik handelsted, bare to mil fra E6 rett utfor Fauske.

Røsvik handelsted sett fra brygga og utsnitt fra brygga

Siden kjæresten til svigerbror er medeier i stedet har vi hørt mye om det, men aldri sett det. Vi ankom slitne om kvelden og ble mottatt med fyr på peisen, vin og en av Harriets legendariske fiskeformer. Fantastisk er det bare å si om vertskap og omgivelser. Det var så en formelig hørte suset fra gamle tiders selskap i finstua.

Krølliljer utenfor lysthuset

Det er en enorm oppgave å ta vare på en slik kulturskatt. Etterhvert som vi gikk rundt i bygningene ble øynene bare større og større og vi ble tausere og tausere. Hovedhus, butikk, bakeri, brygge (4 etasjer!), fjøs og div andre hus. Hage med singelganger, lysthus og gamle trær og stauder. Gamle møbler, orginale gardiner, ornamenter, verktøy, et slikt sted er fylt med tusenvis av detaljer. Alt skal håndteres med største varsomhet og i tråd med tradisjonen og fylkeskonservatoren.

En liten smakebit av det Røsvik byr på.

Hvis du har lyst å besøke Røsvik leier de ut et fantastisk hus rett overnfor brygga gjennom Din Tur, linken finner du her.

FiF- konserter og torgliv

Denne uka har det vært Finnsnes i Fest, et arrangement vi ikke har vært så veldig flink å besøke siden vi forlengst har vokst fra tivoli og synes kjøpefest er nokså kvalmt. De siste årene har i midlertid FiF fått en bredere og mer kulturell profil med noe både for store og små. Dermed var det noe som lokket også meg og min kjære. Torsdag var det konsert med Vamp på kulturhuset. Som forventet var det fullt hus og en kjempekonsert. Her var det kremlåter hele veien og et imponerende antall instrumenter ble traktert av bandets medlemmer.

Den største konsertopplevelsen vi hadde var nok likevel den konserten som var minst besøkt. Et knippe lokale (i litt vid forstand) musikere med Dag Erik Pedersen (bass), Sverre Hågbo (trommer), Eivind Valnes (piano) og Albert Albriktsen (saksofon) laget høy jazzklubbfaktor på Finnsnes hotell. Sørgelig nok var det bare et fåtall tilskuere, men musikken ble ikke dårligere av det. Den ene jazzklassikeren fra 50-tallet etter den andre fikk godfoten til å gå. Det som var mest imponerende var at de påsto de møttes til første øving kl 6 samme kveld som de opptrådde! Det skulle man ikke tro! For alle de som gikk glipp av konserten så kan de få en lite smakebit her:


Etter en sen jazzkonsert overnattet vi på hotellet siden jeg skulle delta sammen med Husflids- og Hagelaget på torget dagen etter. Dagen opprant med sol og deilig temperatur, men det varte dessverre ikke. Klokken var ikke 11 før det skyet over og begynte å regne. Å selge husflidsprodukter og grønnsaker i øsende regn er ikke noen stor suksess, men litt salg ble det da.
Både sommerkål, broccoli, salat og neper var brakt til torgs, og noen kunder så i allefall ut til å sette pris på lokalprodusert mat.




Kanskje prøver vi oss på en torgdag senere utover høsten.





Her er vi mens det enda var oppholdsvær :)

De første grønnsakene

Det vokser og gror i åkeren på Solbø. Vi deltar i en fellesparsell der sammen med andre i hagelaget. Vi var der nede i forrige uke for å tynne gulroten (som er kommet begredelig kort), og da så jeg at broccolien var begynt å sette hoder. Sommerkålen så heller ikke ille ut, men det hele så ut som det kunne trenge noen dager til. I dag var grønnsaklageret tomt og tålmodigheten slutt. Så til tross for tildels heftige regnbyger ga vi oss avsted. Å krype under våt agrylduk er ikke å anbefale. Jeg ble våt til skinnet, men det gjør ingenting når man kommer frem med slik fangst :D
Den ene sorten broccoli er helt høstingsklar, sommerkålen også, selv om den er litt løs enda. Knutekålen er liten enda, men søt som sukkertøy og sannelig fant jeg ikke en blomkål også. Alt ble behørlig smørdampet og fortært med stor appetitt til middag. For en rikdom å kunne høste egne grønnsaker! Det smakte himmelsk rett og slett!

Lørdag planlegger en gjeng fra Tranøy hagelag og Sør-Tranøy husflidslag å innta Finnsnes i Fest. Da blir det salg av egenproduserte grønnsaker, lefser, svele, syltetøy, honning og div husflidsprodukter på torget. Jeg anbefaler å møte tidlig for her tror jeg det kan bli rift om varene.

Litt jordbruksliv - potethypping

Potet må man ha! En ekte nordlending overlever ikke vinteren uten "fesk og potedes". Nå har det vært så kaldt at poteten omtrent har vært oppe og snudd, før den krøp ned i marka igjen. Derfor er vi sent ute med hyppinga. Ugresset ser derimot til å ha trivdes godt! Hyppinga er både for å fjerne noe ugress (det verste tok vi vekk før hyppingen) og for å få mer jord over røttene slik at potetene utvikler seg fint.
Gårsdagen var en fin dag med sol og 13-15 grader og ble utnyttet til både potethypping og gulrottynning før regnet tok oss igjen. Nå håper vi at det kan bli litt bedre vær. Det trenger både vi og de ekte bøndene som knapt er kommet i gang med slåttonna.

Vi dyrker i hovedsak mandelpotet + litt blå kongo og kampion som kuriositet. Mandelpotet er den beste poteten i hele verden etter vår mening. Vi synes det er fantastisk å kunne spise den hele året og ikke bare på julaften. Men det er endel arbeid å strev med å få den frem, ikke minst når den skal opp av jorda!

Vi prøver på godt småbrukervis å være selvforsynt med det meste av potet og grønnsaker. Grunnene til det er mange. Vi får gleden av å dyrke selv. Mat som man har arbeidet og strevd selv med å få frem smaker utrolig godt. Kvaliteten på det vi produserer er som regel bedre enn det som kan kjøpes. Vi vet nøyaktig hva som har foregått under produksjonen og at det ikke er brukt tvilsomme sprøytemiddel etter overdrevet bruk av kunstgjødsel. Nå er vi ikke fanatiske og bruker kunstgjødsel, men i begrensede mengder. Sprøytemidler holder vi oss helt unna. Til sist men ikke minst - vi er med på å bevare kunnskapen om jordkultur. Det kan komme en dag da kunnskap om å dyrke jorda er gull verdt.