Folk i husan

Det sku bo folk i husan

Husan e for folk.

Folk treng hus, og hus treng folk

I aill si tid

Kari Bremnes og Nord Norsk Visegruppe sang dette for noen tiår tilbake, men det er fortsatt aktuelt.
Her i kommunen opplever vi et paradoks som vi kanskje deler med flere utkantkommuner.  Folketallet går ned, befolkningen blir eldre og flere og flere hus står tomme til hverdags.  Likevel har vi boligmangel!  Folk som vil flytte hit og søker etter boliger for å leie eller kjøpe sliter med å finne noe som helst.  Vi har selv vært der og vet hvordan det er: man føler seg ikke så veldig velkommen.

Her fikk vi en ny nabo og lys i vinduene, noe vi er veldig glad for. Foto: E.Jenssen

 Hvorfor er det slik?  Forklaringen er like enkel som den er vanskelig.  De gamle bolighusene er overtatt og eies av folk som ikke vil, eller kan bo her fast.  Det er mange og forståelige forklaringer for hvorfor man ikke vil selge: For noen er det barndomshjem og gode minner som er vanskelig å gi fra seg.  For andre er det fantastiske omgivelser som gir rekreasjon og hvile i helger og ferier.  Historiene er nok like mange som der er hus.  Men annet hvert hus eller hytte i kommunen vår er nå en fritidsbolig og vi som bor her merker det.  På vinterstid er det mange sorte vinduer. 

Jeg er heldig og bor på stedet jeg vokste opp og trenger ikke gi det fra meg. Kan jeg da forlange at noen skal gi slipp på sitt? Nei, jeg kan ikke forlange, men jeg kan komme med en appell og en utfordring:  Du som har et hus som står tomt 45-50 uker i året.  Har du tenkt på hva det vil bety for bygda du er så glad i om du leide ut eller solgte til noen som ville bo der permanent?  Eller hva med å flytte dit og bo der mens du fortsatt er ung og kan bidra?  Her ute i bygdenorge er det virkelig mulighet til å gjøre en forskjell.

Foto: E.Jenssen

Vi som bor her fast  ønsker oss flere helårsnaboer.  Vi ønsker lys i flest mulig vinduer, flere å hilse på når vi er ute på veiene, flere som er med og tar i et tak.  Flere ildsjeler som er med på å gjøre bygda vår til det den er.  Små og store foreninger og bygdelag er med på å skape liv og røre i bygdene våre.  Bygdelaget vårt "Ny Dag" (et fantastisk optimisk navn), arrangerte i fjor 9 små og store arrangement.  Det finnes mange flere slike eksempler å ta av rundt på den vakre øya vår.  Men vi som stiller opp og jobber på dugnad ser ut til å bli færre og færre.  Ikke fordi folk ikke bryr seg, men fordi vi rett og slett blir færre som bor her.

Til tross for en negativ statistikk, elendige veier og få arbeidsplasser: Det er faktisk noen som vil bo her.  Det er ikke bare vi tullinger som allerede gjør det.  Nei, det er flere som banker på, men de slipper ikke til. De er kanskje ikke mange nok til å stoppe nedgangen i innbyggertallet, men de er viktige for oss som bor her.  De er viktige som tall i innbyggerstatistikken, men aller viktigst er de som medmennesker, naboer, venner og ressurspersoner i bygda.