De første grønnsakene

Det vokser og gror i åkeren på Solbø. Vi deltar i en fellesparsell der sammen med andre i hagelaget. Vi var der nede i forrige uke for å tynne gulroten (som er kommet begredelig kort), og da så jeg at broccolien var begynt å sette hoder. Sommerkålen så heller ikke ille ut, men det hele så ut som det kunne trenge noen dager til. I dag var grønnsaklageret tomt og tålmodigheten slutt. Så til tross for tildels heftige regnbyger ga vi oss avsted. Å krype under våt agrylduk er ikke å anbefale. Jeg ble våt til skinnet, men det gjør ingenting når man kommer frem med slik fangst :D
Den ene sorten broccoli er helt høstingsklar, sommerkålen også, selv om den er litt løs enda. Knutekålen er liten enda, men søt som sukkertøy og sannelig fant jeg ikke en blomkål også. Alt ble behørlig smørdampet og fortært med stor appetitt til middag. For en rikdom å kunne høste egne grønnsaker! Det smakte himmelsk rett og slett!

Lørdag planlegger en gjeng fra Tranøy hagelag og Sør-Tranøy husflidslag å innta Finnsnes i Fest. Da blir det salg av egenproduserte grønnsaker, lefser, svele, syltetøy, honning og div husflidsprodukter på torget. Jeg anbefaler å møte tidlig for her tror jeg det kan bli rift om varene.

Litt jordbruksliv - potethypping

Potet må man ha! En ekte nordlending overlever ikke vinteren uten "fesk og potedes". Nå har det vært så kaldt at poteten omtrent har vært oppe og snudd, før den krøp ned i marka igjen. Derfor er vi sent ute med hyppinga. Ugresset ser derimot til å ha trivdes godt! Hyppinga er både for å fjerne noe ugress (det verste tok vi vekk før hyppingen) og for å få mer jord over røttene slik at potetene utvikler seg fint.
Gårsdagen var en fin dag med sol og 13-15 grader og ble utnyttet til både potethypping og gulrottynning før regnet tok oss igjen. Nå håper vi at det kan bli litt bedre vær. Det trenger både vi og de ekte bøndene som knapt er kommet i gang med slåttonna.

Vi dyrker i hovedsak mandelpotet + litt blå kongo og kampion som kuriositet. Mandelpotet er den beste poteten i hele verden etter vår mening. Vi synes det er fantastisk å kunne spise den hele året og ikke bare på julaften. Men det er endel arbeid å strev med å få den frem, ikke minst når den skal opp av jorda!

Vi prøver på godt småbrukervis å være selvforsynt med det meste av potet og grønnsaker. Grunnene til det er mange. Vi får gleden av å dyrke selv. Mat som man har arbeidet og strevd selv med å få frem smaker utrolig godt. Kvaliteten på det vi produserer er som regel bedre enn det som kan kjøpes. Vi vet nøyaktig hva som har foregått under produksjonen og at det ikke er brukt tvilsomme sprøytemiddel etter overdrevet bruk av kunstgjødsel. Nå er vi ikke fanatiske og bruker kunstgjødsel, men i begrensede mengder. Sprøytemidler holder vi oss helt unna. Til sist men ikke minst - vi er med på å bevare kunnskapen om jordkultur. Det kan komme en dag da kunnskap om å dyrke jorda er gull verdt.

Gullregn

Denne sommeren kommer ikke til å gå inn i historien som de beste. Kaldt, vått og vind ser ut til å være nøkkelord for meteorologene når de skal melde været for Nord-Norge for tiden. Lørdagen var et hederlig unntak med over 20 grader, men søndagen rant bokstavelig talt bort.

Det positive med det er at man får gjort ting inne, men aller helst vil jeg være ute når det er sommer. Hagearbeid er en av favorittene, men i år ser hagen ganske stusselig ut. En hard vinter og en under middels nord-norsk sommer har ikke gitt noe stort flor. Men det finnes hederlige untak - gullregnen står i full blomstring og fyller luften med herlige dufter sammen med kaprifolen som klamrer seg til husveggen. Siden sommeren var fin i fjor har trærne mye på lager og bryr seg ikke så mye om at været er dårlig. Humlene (som ikke er så pysete som biene mine) setter stor pris på det og surrer lykkelig rundt i det gule.

Historien om gullregnen er litt spesiell - den kommer fra et frø plukket i Steigen for rund 35 år siden. Frøene ble sådd av min mor eller bror (her er det familiær uenighet), men et av disse frøene har altså resultert i dette vakre treet. Mens den var en liten busk bodde det et annet sted, men ble plantet om av mine foreldre en stund før vi overtok huset og hagen. Vi har ryddet litt rundt det slik at det fikk mer lys og i løpet av de siste 10 årene er har det fordoblet størrelsen og ser ut til å trives godt og blomstrer nesten hvert år. Naboer og andre har fått små frøplanter som har spirt fra frø fra vårt eget tre. Benken under er en av yndlingsplassene i hagen, her sitter jeg og mannen min gjerne for en liten pust i bakken.

Trykking av t-skjorter

Endelig er t-skjortene kommet og ny silketrykkramme er laget. Den forrige ble ikke godt nok strammet og ble litt slapp etter endel trykk. Etter å ha investert en betydelig sum penger i hvite t-skjorter vil jeg helst at dette skal gå så greit som mulig, uten søl og med gode trykk. Derfor ny ramme. Slik ser den ut:
Det er en finmasket silkeduk (eg. nylon) som er strammet opp på en treramme. Så har vi påført en emulsjon som er lyssensitiv. Etter at emulsjonen har tørket har vi lagt en transparent med motivet på duken og eksponert det for lys. Etterpå spyler man så bort de delene av motivet som ikke er eksponert. Nå har man en trykkramme som slipper farge gjennom i motivet, men som ellers er tett (i allefall teoretisk :)). For de som er interessert i mer finnes det masse flotte videoer på youtube, søk på screen printing. Utstyr er kjøpt fra Tegnesenteret.no

Slik går det for seg når vi trykker Senja t-skjortene:

















Fornøyd med resultatet :D
og forbausende raskt så det slik ut:









Nå skal skjortene legges ut for salg på Turistinformasjonen på Finnsnes, Husflidsbua på Stonglandseidet (regner med kø på lørdagen kl 11 ;)) og i Eplabutikken min. Muligen blir det salg flere plasser etterhvert - det kommer jeg tilbake til.

T-skjortene trykkes både som herre skjorte (tradisjonell T-skjorte) fra S til XXXL og som dameskjorte i S-XXL. Damemodellen er ganske tettsittende så for de som vil ha litt rom anbefales en størrelse større enn vanlig.

Gjerdedugnad

De gamle utmarksgjerdene er ikke hva de en gang var. For 30-40 år siden når det var dyr på hver gård rundt om her var ikke sauer på innmark og i hager noe stort problem. Nå er både situasjonen og løsningen en annen.

Jeg synes det er strålende at noen vil drive med sauer her. Vi bor tross alt på en øy uten store rovdyr (selv om noen påstår at det finnes gaupe på Senja) og fårikål er noe av det beste som finnes. Jeg plages heller ikke av søvnløshet når sauebjellene rangler forbi i sommernatten, men skjønner at andre ikke liker det.

Bøndene vil gjerne ha silofor uten saueskitt, hyttenaboen vil gjerne ha rene og luktfrie verandaer og hageeierne vil gjerne ha blomstene i fred. Jeg må vel innrømme at jeg ikke er fullt så begeistret for ulldottene når sommerblomstene mine er blitt til saumat. Privat har det ført til at vi har gjerdet inn tomta. Men nå er altså løsningen for et sauefritt bygdelag innen rekkevidde.

Med det lokale beitelaget i bresjen, penger fra oven (les staten) og arbeidsvillige grunneiere, naboer og fritidsbeboere i godt samspill blir vi nå gjerdet inne og sauene forhåpentligvis gjerdet ute. Så får vi håpe sauene skjønner tegningen og holder seg på den rette siden ;).

Ferdige resultat

Med så fantastiske resultat av soltrykkene måtte det blir noen produkter også. Maren ville gjerne lage en veske av sine trykk - det ble i ekte retro- og gjenbruksstil. En av mine gamle bukser og en sommerkjole fikk nytt liv og kan snart nyte kafelivet i Bodø :))

Ferdig resultat, både syerske og læremester er fornøyd :)

Selv er jeg mer i det minimalistiske hjørnet for tiden og har produsert en rekke kortmapper (til å ha kredittkort i) og glassbrikker. De blir lagt ut på Husflidsbua på Stonglandseidet. Hvis det blir dårlig sommervær i løpet av neste uke kanskje jeg kan få lagt ut noen på Epla også. Overlocken min er for tiden på service så det blir lite kjolesøm for tiden.



Til uka kommer endelig t-skjortene jeg har bestilt fra Frøyatrøya :) så neste uke blir det trykking av Senjaskjorter. Det gleder jeg meg til :)

Fargeglede

I dag har jeg gjort noe utrolig morsomt, jeg har farget gamle laken sammen med Maren - vår trivelige niese fra Bodø.

Farging av laken høres jo ikke spesielt spennende ut, men med denne metoden er det en lek og nesten som å trylle.
Du trenger: en solrik sommerdag, en niese på besøk (eller andre hyggelige, kreative mennesker), noen glassplater, pressede blader, silkefarger og bomullstoff.

Stoffene bløtes godt og legges på glassplatene. Splatt så utover passende mengder silkefarge. Her er det lov å la kreativiteten og leken få fritt spillerom, men for mange ulike farger blir fort litt "gusj". Nå er det en fordel at man gjør dette ute, da er det ikke så farlig om det skvetter litt utenfor. Gresset er jo grønt allerede ;)
Når man er fornøyd med fargene legges det ut pressede blader (det går å plukke de rett fra trærne, men det gir ikke like godt resultat). Til slutt strør man over litt koksalt og venter.

Akkurat det med ventingen er kinkig, for selv om man er snart 20 eller over 40 så er det spennende å se resultatet. Men den som venter får belønning: når fargene har tørket har det oppstått de mest fantastiske mønster:












For de som vil lese mer anbefales boken "Fargeglad lappesøm" av Kirsti Hovland

Blomster og bier

Endelig er det godt trekk for biene mine. Alt ser ut til å blomstre nå: rogn, epletre, kirsebær i hagen, løvetann på enga og moltebær på myrene - alt sammen snadder for de små bevingede. I likhet med oss har biene sittet inne og sturet nesten hele juni, og det er for bier som for oss mennesker - de blir litt sure og gretne av å sitte inne. Blir det riktig ille finner de på at de skal stikke av til et nytt og helt sikkert bedre sted. Det har heldigvis ikke skjedd, jeg har prøvd å holde de i godlune med jevnlig fôring (det virker på gubben også, jfr. rabarbrapaien :)). Men nå er det full rulle, det surrer og suser ute i hagen og det lukter fantastisk fra alle de blomstrende trærne. Siden jeg har vist epleblomstringen tidligere er det kirsebærblomstene som får illustrere dagens innlegg. Ha en fortreffelig helg i sommerlandet.

Luking i åkeren

Det er gått en måned siden vi sådde gulrot og plantet ut kål (bilde til venstre). Jeg, gubben og svigersøster har en stor parsell på nabogården Solbø sammen med flere fra hagelaget. Det er egentlig en fortsettelse av et grønnsakprosjekt som gikk i fjor i regi av Tranøy hagelag og kommunen. Vi er ikke like mange som har fellesparsell i år, men de fleste andre har nok egne grønnsakhager nærmere hjemme. Solbø ligger nært for oss og har dessuten en fantastisk jord for gulrot og kålplanter. Dessuten er det jo hyggelig å holde sammen og vi har en fantastisk utsikt over Vågsfjorden.

På tross av at temperaturen den siste måneden stort sett har vært under 10 grader følte vi det var på tide å ta et tak med luking og tynning. Gulrota har tydeligvis hatt liten lyst til å stikke hodet opp for den var kommet kort. Kålplantene derimot står nydelig. Jeg må si jeg gleder meg allerede til å kunne fråtse i friske grønnsaker utover sensommeren og høsten. Nok til litt salg tror jeg også det blir hvis vi klarer å holde koken med vanning og luking. Salaten som vi sådde for en måned siden kunne allerede prøvesmakes - aldeles nydelig - synes i allefall svigersøster :) . Gubben ser litt mer skeptisk ut uten grunn. Her går det i tilnærmet økologisk dyrking. Husdyrgjødsel står for grunngjødslingen og skadedyr som gurotflue og kålflue holdes borte med hjelp av fiberduk. Det eneste vi tillater oss er litt kunstgjødsel. Ugresskontrollen er manuell. Endel slit, men et fantastisk resultat og med verdens beste samvittighet.