Pølser med smak

Det har lenge vært en drøm å kunne lage egne pølser.  Men det er jo ikke slikt man bare hiver seg rundt og gjør.  Det virker liksom litt komplisert.  Det er div utstyr og ingredienser som skal til.  Ikke minst ekte tarm for å stappe pølsene i.  Terskelen for å komme i gang har rett og slett vært litt for høy.  Men nå har vi endelig fått satt det ut i livet takket være Sør-Tranøy Husflidslag og vår lokale pølsehelt Helge N. Nilsen.  Lørdagen var jeg og "gubben" blant de heldige som fikk første innføring i pølselagingens kunst.

Ryktene har svirret en stund om Helges pølselaging og kravet om å dele kunnskapen ble etterhvert stor.  Det må være det kurset i husflidslagets historie som har blitt raskest fulltegnet inklusiv venteliste!  Ryktene sier at det trolig blir et kurs til ganske raskt.

Helge i ivrig undervisning samtidig som kaffen kokes, Rina lytter

Med en kurslærer med pedagogisk grunntrening inne og supermotiverte elever ble kurset en suksess. En betydelig mengde tynnribbe (og litt elgkjøtt) ble, etter en kort teoretisk innføring i historie og grunnprinsipper, malt opp, kryddersatt og stappet i tarmer.

Oddmund og Rina maler kjøtt.

Så var det tid for å tre tarmen på pølsehornet, med litt veiledning fra lærer gikk det greit.

Magien i øyeblikket når de første pølsene ble formet var til å ta å føle på.  Bedre mestringsfølelse skal du lete lenge etter.

Den første pølsa.

 Etter 5-6 hektiske timer var det produsert en mengde pølse av ulike oppskrifter: spansk Chorizo, kreolsk Chaurice, urnorsk elgpølse og svinemør fra Vigra.
Til slutt var det selvfølgelig prøvesmaking.  Mestringsfølelsen ble ikke akkurat mindre av det.  

Samtlige pølser smakte deilig.  Slitne og lykkelige kunne vi vende hjem med hver våre posjoner pølse og ditto kunnskap.  I tillegg kunne Helge utruste oss med noen meter tarm slik at vi kan fortsette læreprosessen hjemme.

Det ble noen meter pølse etterhvert.

Dagen etter ble det nok en prøvesmaking til lunsj og vi kunne fastslå at pølsene ikke hadde tapt seg på en natt i kjøleskapet.  Bøkene om pølselaging som har ligget og samlet støv i bokhylla er tatt frem og vil nok komme i bruk om ikke lenge.  Denne blir nok laget om igjen i allefall:

Chorizo
2 kg svinekjøtt <30% fett
2 ss salt
2 ss paprikapulver (gjerne røkt)
1 ss kajennepepper
1 ss knust hvitløk
1 ss oregano
1 ts grovkvernet sort pepper
1 dl isvann
1 dl hvitvinseddik

Mer om kurset og flere bilder finner du her på Søndre Senniens Budstikke

Folk i husan

Det sku bo folk i husan

Husan e for folk.

Folk treng hus, og hus treng folk

I aill si tid

Kari Bremnes og Nord Norsk Visegruppe sang dette for noen tiår tilbake, men det er fortsatt aktuelt.
Her i kommunen opplever vi et paradoks som vi kanskje deler med flere utkantkommuner.  Folketallet går ned, befolkningen blir eldre og flere og flere hus står tomme til hverdags.  Likevel har vi boligmangel!  Folk som vil flytte hit og søker etter boliger for å leie eller kjøpe sliter med å finne noe som helst.  Vi har selv vært der og vet hvordan det er: man føler seg ikke så veldig velkommen.

Her fikk vi en ny nabo og lys i vinduene, noe vi er veldig glad for. Foto: E.Jenssen

 Hvorfor er det slik?  Forklaringen er like enkel som den er vanskelig.  De gamle bolighusene er overtatt og eies av folk som ikke vil, eller kan bo her fast.  Det er mange og forståelige forklaringer for hvorfor man ikke vil selge: For noen er det barndomshjem og gode minner som er vanskelig å gi fra seg.  For andre er det fantastiske omgivelser som gir rekreasjon og hvile i helger og ferier.  Historiene er nok like mange som der er hus.  Men annet hvert hus eller hytte i kommunen vår er nå en fritidsbolig og vi som bor her merker det.  På vinterstid er det mange sorte vinduer. 

Jeg er heldig og bor på stedet jeg vokste opp og trenger ikke gi det fra meg. Kan jeg da forlange at noen skal gi slipp på sitt? Nei, jeg kan ikke forlange, men jeg kan komme med en appell og en utfordring:  Du som har et hus som står tomt 45-50 uker i året.  Har du tenkt på hva det vil bety for bygda du er så glad i om du leide ut eller solgte til noen som ville bo der permanent?  Eller hva med å flytte dit og bo der mens du fortsatt er ung og kan bidra?  Her ute i bygdenorge er det virkelig mulighet til å gjøre en forskjell.

Foto: E.Jenssen

Vi som bor her fast  ønsker oss flere helårsnaboer.  Vi ønsker lys i flest mulig vinduer, flere å hilse på når vi er ute på veiene, flere som er med og tar i et tak.  Flere ildsjeler som er med på å gjøre bygda vår til det den er.  Små og store foreninger og bygdelag er med på å skape liv og røre i bygdene våre.  Bygdelaget vårt "Ny Dag" (et fantastisk optimisk navn), arrangerte i fjor 9 små og store arrangement.  Det finnes mange flere slike eksempler å ta av rundt på den vakre øya vår.  Men vi som stiller opp og jobber på dugnad ser ut til å bli færre og færre.  Ikke fordi folk ikke bryr seg, men fordi vi rett og slett blir færre som bor her.

Til tross for en negativ statistikk, elendige veier og få arbeidsplasser: Det er faktisk noen som vil bo her.  Det er ikke bare vi tullinger som allerede gjør det.  Nei, det er flere som banker på, men de slipper ikke til. De er kanskje ikke mange nok til å stoppe nedgangen i innbyggertallet, men de er viktige for oss som bor her.  De er viktige som tall i innbyggerstatistikken, men aller viktigst er de som medmennesker, naboer, venner og ressurspersoner i bygda.

Slåttebakken gård

Jeg er så heldig å få være med i et interkommunalt felleskap som heter Midt-Troms Landbruksforum.  Det er kommunal ansatte som jobber med landbruk i Midt-Troms som møtes med jevne mellomrom for inspiriasjon og faglig utveksling.

Noen av Midt-Troms landbruksforum

Siden de er oppnevnt som min styringsgruppe får jeg følge med og møtene legges gjerne opp slik at vi blir kjent med aktuelle aktiviteter i regionen.  Denne gangen gikk besøket til et utrolig spennende sted på Senja.  Bare en mil fra Finnsnes sentrum og nesten på grensen mellom Lenvik og Tranøy finner man Slåttebakken gård som eies av Greta og Bength Hanssen.  Her skal det bli kompetansesenter for småskala mat, produksjon av mat og eksklusivt spisested!  Alt i en gammel geitfjøs!

Utsikt fra Slåttebakken gård tidlig en januarmorgen.

Det er bare to år siden Greta og Bength overtok gården og de har allerede rukket å restaurere huset og lage fjøsen om til selskapslokale og bygd opp et profesjonelt kjøkken for både restaurantmat og småskala matproduksjon.  Det er sikkert mange som kjenner Bength fra en av hans mange roller innenfor mat og matopplæring.  Han har en energi og entusiasme for mat som bare smitter, og fruen er ikke mindre entusiastisk.  Etter å ha hørt om prosessen fra de kjøpe stedet og planene de har fremover må man bare bøye seg i støvet over en slik energi og gjennomføringsvilje.

Interiør fra Slåttebakken

Dette kommer de til å få til!  Mindre overbevist blir man ikke når man får smake på spekepølsene til Bength.  Etter det blir ikke salami det samme igjen!  Mør, passe salt, passe tørket, et hint av krydder: rett ut sagt nydelig!  Det skal bli spennende å følge med utviklingen på Slåttebakken fremover - det er bare å ønske lykke til og håpe vi får komme tilbake snart for å smake mer!  For de som vil vite mer om Slåttebakken kan kjøpe Allers i uke 13 og de vil etterhvert få en hjemmeside her.

Vertskapet på Slåttebakken, Greta og Bengt Hanssen

Høstlam og mere

Det er bare å innrømme det - jeg er ikke flink å skrive på bloggen for tiden.  Kanskje har det noe med at det har vært litt hektisk i det siste.  I helga var det julemesse og jeg har sydd for for harde livet, resultatet ble 10 kjoler, 18 vottepar, div annet deriblant ringblomstsåpe og furunålssåpe.  Først tenkte jeg å ta bilde av alt før det ble lagt ut, men det rakk jeg ikke.  OK da tar jeg med kamera på messa - det glemte jeg.  Så her sitter jeg bildeløs.  Men messa ble stor suksess, masse folk og masse handel.  Tror de fleste var fornøyd og det gikk unna også på mine ting.  Enda er det flere lørdager til jul og flere muligheter for å få solgt noe.  Men siden jeg ikke har bilder og siden jeg følte meg som et slakt etter messa så blir det et innlegg om noe annet jeg har sydd: nemlig lammerull!  Det er riktignok snart tre uker siden dette foregikk.

En av høstens tradisjoner er å partere høstens lam og sy lammerull.  Når jeg vokste opp var dette en stor affære som innbefattet alt fra slakting til partering.  Nå om dagen er det bare høner i fjøsen og vi kjøper skrotten fra den lokale Joker-butikken når vi ikke får kjøpt hos noen lokale bønder. 

Her ligger slaktet klart for partering. Nå skal jeg ikke skryte på oss at vi kan dette, men med god hjelp fra hverandre får vi det brukbart til.  Av en eller annen merkelig grunn har vi spesialisert oss på hver vår ende av skrotten.  Jeg er spesialist på lår og utbeining av det - gubben på bogstykkene.  Han sager koteletter og jeg syr rull. Hvert år er vi like lykkelige og stolte over å ha fått det til sammen. 

Her er beina kommet av og er klar for utbeining.

Til slutt er det sying av kjøttrullen.  For meg er den ultimate julestemingen lukten av kokt rull, blandet med grønnsåpelukt og radiolyd med julesanger på lille julaften.  Da vet jeg at jula er på tur.  Oppskriften på lammerull er min mors og krydderblandingen består av

2 ts gelatinpulver
1 ts salt
1 ts farin
1 ts saltpeter
1 ts pepper
1 ts malt ingefær
finhakket løk

Bukskinnet og en del av ribba (som er beinet ut) blir til rullskinn.  Jeg legger det i en brødform så blir det lettere å sy det hele sammen.  Så legges kjøttstrimler lagvis med krydder og løk til det er passe fullt

.

Det hele sys sammen med bomullstråd og stappes i en elastisk strømpe beregnet til formålet (fås på butikken som selger kjøttvarer) og vips så er rullene klar for salting.  Du kan legge dem i saltlake eller gjøre som jeg: tørrsalte dem i en ukes tid.  Jeg fryser rullene og tar dem opp for koking når jeg skal bruke dem.  Kjenner jeg begynner å glede meg litt til jul nå.........

Ny symaskin

Det har blitt lite skriverier på bloggen i det siste.  Noe av årsaken er ny jobb og alt som skal gjøres klart for vinteren.  Har også startet en ny blogg knyttet til prosjektet jeg jobber med, den kan dere finne her.  Men noe av skylden får nok også min nye venn ta på seg.  Jeg har nemlig kjøpt ny symaskin.  Min 15 år gamle mekaniske Janome begynte å bli litt sliten og jeg ønsket meg en maskin som var mer proff og med flere muligheter.  Det ble en Janome det og, nærmere bestemt en Memory Craft 6600.  

 

Mor sin nye symaskin :) og trådstativene jeg fikk med på kjøpet

Jeg har vært kjempefornøyd med den gamle, men dette er noe helt annet.  Jeg er virkelig kjempefornøyd selv om jeg trenger litt tid til å venne meg til alle finessene som trådklipp (herlig), kneløft og masse annet. Blir liksom litt mer opptatt av alle knappene og ikke hvor sømmen går.  Maskinen er utrolig stille og syr kjemperaskt uten at hele huset vibrerer.  Den gamle maskinen truet til tider med å hoppe av bordet når jeg ble for ivrig.  Siden jeg var i kjøpingen har jeg også investert i en CoverPro 1000 som er en spesialmaskin for tvillingsømmer.  Den står forløpig ubrukt.  Det er nok å sette seg inn i en maskin om gangen.  Forhåpentligvis får jeg overlocken min fra reperasjon i løpet av uken og da blir det votte og kjoleproduksjon.  Kanskje blir det noe nytt å vise frem også....

Høstaktivitet

De siste ukene har vært litt hektiske og derfor liten aktivitet på bloggen og i handarbeidsbua. Det har vært medarbeidersamling i Troms Husflidslag (veldig inspirerende og trivelig), konsert på Art Senja og div møter. Masse som jeg kunne blogget om, men dagen har ikke mange nok timer når man skal på jobb også. Hadde fortrengt litt hvor mye tid en jobb tar, men det er jo gøy å starte opp på noe nytt. Jobben min er å prøve å motivere og lære andre til å dyrke mer grønnsaker. Foreløpig er det mest planlegging og lite aksjon. Så da er godt å ha sin egen lille produksjon å øve på. I går var jeg og tok opp gulrøtter og kålrot i øspøs regnvær. Heldigvis har man gode regnklær.

Noe av resultatet fra årets gulrothøst (sorter: Napoli og White satin)

Det meste av gulrøtterne legger jeg ned i mose for at de skal holde seg godt under lagring. Dette er faktisk den ubestridt beste metoden kombinert med kjølerom. På bildet over vises det hvordan jeg gjør det: en avis i bunnen av kassen, et lite lag mose, et lag gulrøtter, litt mer mose og nytt lag med gulrøtter. På toppen mer mose og en avis til slutt. Bruker du plastkasse holder det med en avis på toppen. Årsaken til at dette funker er at mosen har en konseverende effekt i tillegg til at den gir fuktighet. At dette ikke er bare tull og overtro kan du lese her og her.
Den minste gulrota ble sortert ut og vasket og blir knaskerøtter fremover. Ingenting er som en søt og fersk nord-norsk gulrot til to-kaffen.

Det strålende høstværet dro sin vei midt i uka og tok båten vår med seg. Den dro av sted med forankring og hele pakken. Svigersøster kunne bare konstatere at den seilte forbi innover sundet for egen maskin. Vi regnet vel med at båten var tapt selv om vi hadde et lite håp. Gleden var derfor stor når vi fikk melding om at den var funnet i et oppdrettsanlegg mange mil unna. Heldigvis ble hverken båt eller anlegg skadet. Med lånt båthenger ble rømlingen hentet hjem i gårkveld og settes nå i husarrest for resten av vinteren.

Broder'n konstaterer at båten er hel og uskadd

I morges var det antydning til hvitt på plenen. Så dag blir det nok å ta frem vinterdekkene. Fortsatt er det grønnsaker igjen i åkeren så jeg håper det ikke blir for mye vinter i løpet av nærmeste uke.
Fortsatt god søndag til dere alle!

Sykurs

De som var innom Husflidsbua på Stonglandseidet i helga observerte en gjeng damer i ivrig sying. Sør-Tranøy Husflidslag arrangerte nemlig sykurs både lørdag og søndag. Under kyndig veiledning fra skredder Susanne Bühler Seifert fra Kvaløya har vi lært en rekke nyttige teknikker: lage og skøte egne skråband, ulike måter å sy skråband, lage egne hemper, vrangsy, lage paspolert lomme og en masse små og store triks. Til slutt samlet vi alt vi hadde lært i en egenprodusert veske slik at vi kan vise frem og skryte av alt vi har lært.

Endelig resultat- ikke alle ble helt ferdige før vi avsluttet søndag kveld.

Noen av kursdeltakere under instruksjon av Susanne (med rødt skjerf)

Paula og Merete i dyp konsentrasjon over symaskinen

Prøvelapp for paspolert lomme

Så stolt blir man når det blir rett og fint.

På søndag kveld var alle fornøyde og enige om at vi hadde lært masse, flirt masse og hatt en riktig trivelig helg.