Senjaliv

Veldig veldig lenge siden

2012-02-13T12:36:00.000-08:00

Det har blitt et mye lengre opphold i bloggingen enn beregnet. Jobb, familie,hus, hage og div verv har blitt prioritert foran både blogging og handverk. Nå er det nytt år og jeg skal forsøke meg med en forsiktig målsetning om å lage noen nye blogginnlegg. De kommer nok ikke så hyppig, men forhåpentligvis ikke så langt i mellom som det ble nå. For å rettferdigjøre meg selv litt må jeg få vise frem det nyoppussede kjøkkenet vårt. Vi har gått mange runder med oss selv på hva og hvordan, bygge ut eller ikke, bytte vindu, male, panel osv. Til slutt ble hullene i belegget for påtrengende og størrelsen på pengeboken ble vurdert til å tåle en renovering, men ingen utbygging. Som dere ser av førbildet, dette var påkrevd: Husmorvindu, koreapanel og en veldig utslitt innredning.

Det ble nye trefags vinduer i stede for de gamle husmorvinduene både i kjøkken og stue. Faspanel på veggene, malt i "Lagune", "Marmoleum Klikk" på gulvet og ny innredning fra IKEA.

Spisebordet er behold og passet faktisk godt inn

Prikken over i'en ble en nye PH50 lampe fra Lyse Ideer. Når man skal gjøre alt selv tar ting tid. Den som er observant ser at det fortsatt er løv på trærne da vi startet. Siste hand på verket ble lagt lille julaften. Målsetningen var å bli ferdig til jul og det ble vi.

Pølser med smak

2011-02-14T12:50:00.000-08:00

Det har lenge vært en drøm å kunne lage egne pølser. Men det er jo ikke slikt man bare hiver seg rundt og gjør. Det virker liksom litt komplisert. Det er div utstyr og ingredienser som skal til. Ikke minst ekte tarm for å stappe pølsene i. Terskelen for å komme i gang har rett og slett vært litt for høy. Men nå har vi endelig fått satt det ut i livet takket være Sør-Tranøy Husflidslag og vår lokale pølsehelt Helge N. Nilsen. Lørdagen var jeg og "gubben" blant de heldige som fikk første innføring i pølselagingens kunst.

Ryktene har svirret en stund om Helges pølselaging og kravet om å dele kunnskapen ble etterhvert stor. Det må være det kurset i husflidslagets historie som har blitt raskest fulltegnet inklusiv venteliste! Ryktene sier at det trolig blir et kurs til ganske raskt.

Helge i ivrig undervisning samtidig som kaffen kokes, Rina lytter

Med en kurslærer med pedagogisk grunntrening inne og supermotiverte elever ble kurset en suksess. En betydelig mengde tynnribbe (og litt elgkjøtt) ble, etter en kort teoretisk innføring i historie og grunnprinsipper, malt opp, kryddersatt og stappet i tarmer.

Oddmund og Rina maler kjøtt.

Så var det tid for å tre tarmen på pølsehornet, med litt veiledning fra lærer gikk det greit.

Magien i øyeblikket når de første pølsene ble formet var til å ta å føle på. Bedre mestringsfølelse skal du lete lenge etter.

Den første pølsa.

Etter 5-6 hektiske timer var det produsert en mengde pølse av ulike oppskrifter: spansk Chorizo, kreolsk Chaurice, urnorsk elgpølse og svinemør fra Vigra.
Til slutt var det selvfølgelig prøvesmaking. Mestringsfølelsen ble ikke akkurat mindre av det.

Samtlige pølser smakte deilig. Slitne og lykkelige kunne vi vende hjem med hver våre posjoner pølse og ditto kunnskap. I tillegg kunne Helge utruste oss med noen meter tarm slik at vi kan fortsette læreprosessen hjemme.

Det ble noen meter pølse etterhvert.

Dagen etter ble det nok en prøvesmaking til lunsj og vi kunne fastslå at pølsene ikke hadde tapt seg på en natt i kjøleskapet. Bøkene om pølselaging som har ligget og samlet støv i bokhylla er tatt frem og vil nok komme i bruk om ikke lenge. Denne blir nok laget om igjen i allefall:

Chorizo
2 kg svinekjøtt <30% fett
2 ss salt
2 ss paprikapulver (gjerne røkt)
1 ss kajennepepper
1 ss knust hvitløk
1 ss oregano
1 ts grovkvernet sort pepper
1 dl isvann
1 dl hvitvinseddik

Mer om kurset og flere bilder finner du her på Søndre Senniens Budstikke

Folk i husan

2011-02-10T11:04:00.000-08:00

Det sku bo folk i husan

Husan e for folk.

Folk treng hus, og hus treng folk

I aill si tid

Kari Bremnes og Nord Norsk Visegruppe sang dette for noen tiår tilbake, men det er fortsatt aktuelt.
Her i kommunen opplever vi et paradoks som vi kanskje deler med flere utkantkommuner. Folketallet går ned, befolkningen blir eldre og flere og flere hus står tomme til hverdags. Likevel har vi boligmangel! Folk som vil flytte hit og søker etter boliger for å leie eller kjøpe sliter med å finne noe som helst. Vi har selv vært der og vet hvordan det er: man føler seg ikke så veldig velkommen.

Her fikk vi en ny nabo og lys i vinduene, noe vi er veldig glad for. Foto: E.Jenssen

Hvorfor er det slik? Forklaringen er like enkel som den er vanskelig. De gamle bolighusene er overtatt og eies av folk som ikke vil, eller kan bo her fast. Det er mange og forståelige forklaringer for hvorfor man ikke vil selge: For noen er det barndomshjem og gode minner som er vanskelig å gi fra seg. For andre er det fantastiske omgivelser som gir rekreasjon og hvile i helger og ferier. Historiene er nok like mange som der er hus. Men annet hvert hus eller hytte i kommunen vår er nå en fritidsbolig og vi som bor her merker det. På vinterstid er det mange sorte vinduer.

Jeg er heldig og bor på stedet jeg vokste opp og trenger ikke gi det fra meg. Kan jeg da forlange at noen skal gi slipp på sitt? Nei, jeg kan ikke forlange, men jeg kan komme med en appell og en utfordring: Du som har et hus som står tomt 45-50 uker i året. Har du tenkt på hva det vil bety for bygda du er så glad i om du leide ut eller solgte til noen som ville bo der permanent? Eller hva med å flytte dit og bo der mens du fortsatt er ung og kan bidra? Her ute i bygdenorge er det virkelig mulighet til å gjøre en forskjell.

Foto: E.Jenssen

Vi som bor her fast ønsker oss flere helårsnaboer. Vi ønsker lys i flest mulig vinduer, flere å hilse på når vi er ute på veiene, flere som er med og tar i et tak. Flere ildsjeler som er med på å gjøre bygda vår til det den er. Små og store foreninger og bygdelag er med på å skape liv og røre i bygdene våre. Bygdelaget vårt "Ny Dag" (et fantastisk optimisk navn), arrangerte i fjor 9 små og store arrangement. Det finnes mange flere slike eksempler å ta av rundt på den vakre øya vår. Men vi som stiller opp og jobber på dugnad ser ut til å bli færre og færre. Ikke fordi folk ikke bryr seg, men fordi vi rett og slett blir færre som bor her.

Til tross for en negativ statistikk, elendige veier og få arbeidsplasser: Det er faktisk noen som vil bo her. Det er ikke bare vi tullinger som allerede gjør det. Nei, det er flere som banker på, men de slipper ikke til. De er kanskje ikke mange nok til å stoppe nedgangen i innbyggertallet, men de er viktige for oss som bor her. De er viktige som tall i innbyggerstatistikken, men aller viktigst er de som medmennesker, naboer, venner og ressurspersoner i bygda.

Slåttebakken gård

2011-01-25T00:34:00.000-08:00

Jeg er så heldig å få være med i et interkommunalt felleskap som heter Midt-Troms Landbruksforum. Det er kommunal ansatte som jobber med landbruk i Midt-Troms som møtes med jevne mellomrom for inspiriasjon og faglig utveksling.

Noen av Midt-Troms landbruksforum

Siden de er oppnevnt som min styringsgruppe får jeg følge med og møtene legges gjerne opp slik at vi blir kjent med aktuelle aktiviteter i regionen. Denne gangen gikk besøket til et utrolig spennende sted på Senja. Bare en mil fra Finnsnes sentrum og nesten på grensen mellom Lenvik og Tranøy finner man Slåttebakken gård som eies av Greta og Bength Hanssen. Her skal det bli kompetansesenter for småskala mat, produksjon av mat og eksklusivt spisested! Alt i en gammel geitfjøs!


Utsikt fra Slåttebakken gård tidlig en januarmorgen.

Det er bare to år siden Greta og Bength overtok gården og de har allerede rukket å restaurere huset og lage fjøsen om til selskapslokale og bygd opp et profesjonelt kjøkken for både restaurantmat og småskala matproduksjon. Det er sikkert mange som kjenner Bength fra en av hans mange roller innenfor mat og matopplæring. Han har en energi og entusiasme for mat som bare smitter, og fruen er ikke mindre entusiastisk. Etter å ha hørt om prosessen fra de kjøpe stedet og planene de har fremover må man bare bøye seg i støvet over en slik energi og gjennomføringsvilje.

Interiør fra Slåttebakken

Dette kommer de til å få til! Mindre overbevist blir man ikke når man får smake på spekepølsene til Bength. Etter det blir ikke salami det samme igjen! Mør, passe salt, passe tørket, et hint av krydder: rett ut sagt nydelig! Det skal bli spennende å følge med utviklingen på Slåttebakken fremover - det er bare å ønske lykke til og håpe vi får komme tilbake snart for å smake mer! For de som vil vite mer om Slåttebakken kan kjøpe Allers i uke 13 og de vil etterhvert få en hjemmeside her.

Vertskapet på Slåttebakken, Greta og Bengt Hanssen

Høstlam og mere

2010-11-22T10:21:00.000-08:00

Det er bare å innrømme det - jeg er ikke flink å skrive på bloggen for tiden. Kanskje har det noe med at det har vært litt hektisk i det siste. I helga var det julemesse og jeg har sydd for for harde livet, resultatet ble 10 kjoler, 18 vottepar, div annet deriblant ringblomstsåpe og furunålssåpe. Først tenkte jeg å ta bilde av alt før det ble lagt ut, men det rakk jeg ikke. OK da tar jeg med kamera på messa - det glemte jeg. Så her sitter jeg bildeløs. Men messa ble stor suksess, masse folk og masse handel. Tror de fleste var fornøyd og det gikk unna også på mine ting. Enda er det flere lørdager til jul og flere muligheter for å få solgt noe. Men siden jeg ikke har bilder og siden jeg følte meg som et slakt etter messa så blir det et innlegg om noe annet jeg har sydd: nemlig lammerull! Det er riktignok snart tre uker siden dette foregikk.

En av høstens tradisjoner er å partere høstens lam og sy lammerull. Når jeg vokste opp var dette en stor affære som innbefattet alt fra slakting til partering. Nå om dagen er det bare høner i fjøsen og vi kjøper skrotten fra den lokale Joker-butikken når vi ikke får kjøpt hos noen lokale bønder.

Her ligger slaktet klart for partering. Nå skal jeg ikke skryte på oss at vi kan dette, men med god hjelp fra hverandre får vi det brukbart til. Av en eller annen merkelig grunn har vi spesialisert oss på hver vår ende av skrotten. Jeg er spesialist på lår og utbeining av det - gubben på bogstykkene. Han sager koteletter og jeg syr rull. Hvert år er vi like lykkelige og stolte over å ha fått det til sammen.

Her er beina kommet av og er klar for utbeining.

Til slutt er det sying av kjøttrullen. For meg er den ultimate julestemingen lukten av kokt rull, blandet med grønnsåpelukt og radiolyd med julesanger på lille julaften. Da vet jeg at jula er på tur. Oppskriften på lammerull er min mors og krydderblandingen består av

2 ts gelatinpulver
1 ts salt
1 ts farin
1 ts saltpeter
1 ts pepper
1 ts malt ingefær
finhakket løk

Bukskinnet og en del av ribba (som er beinet ut) blir til rullskinn. Jeg legger det i en brødform så blir det lettere å sy det hele sammen. Så legges kjøttstrimler lagvis med krydder og løk til det er passe fullt

Det hele sys sammen med bomullstråd og stappes i en elastisk strømpe beregnet til formålet (fås på butikken som selger kjøttvarer) og vips så er rullene klar for salting. Du kan legge dem i saltlake eller gjøre som jeg: tørrsalte dem i en ukes tid. Jeg fryser rullene og tar dem opp for koking når jeg skal bruke dem. Kjenner jeg begynner å glede meg litt til jul nå.........

Ny symaskin

2010-10-24T11:58:00.000-07:00

Det har blitt lite skriverier på bloggen i det siste. Noe av årsaken er ny jobb og alt som skal gjøres klart for vinteren. Har også startet en ny blogg knyttet til prosjektet jeg jobber med, den kan dere finne her. Men noe av skylden får nok også min nye venn ta på seg. Jeg har nemlig kjøpt ny symaskin. Min 15 år gamle mekaniske Janome begynte å bli litt sliten og jeg ønsket meg en maskin som var mer proff og med flere muligheter. Det ble en Janome det og, nærmere bestemt en Memory Craft 6600.

Mor sin nye symaskin :) og trådstativene jeg fikk med på kjøpet

Jeg har vært kjempefornøyd med den gamle, men dette er noe helt annet. Jeg er virkelig kjempefornøyd selv om jeg trenger litt tid til å venne meg til alle finessene som trådklipp (herlig), kneløft og masse annet. Blir liksom litt mer opptatt av alle knappene og ikke hvor sømmen går. Maskinen er utrolig stille og syr kjemperaskt uten at hele huset vibrerer. Den gamle maskinen truet til tider med å hoppe av bordet når jeg ble for ivrig. Siden jeg var i kjøpingen har jeg også investert i en CoverPro 1000 som er en spesialmaskin for tvillingsømmer. Den står forløpig ubrukt. Det er nok å sette seg inn i en maskin om gangen. Forhåpentligvis får jeg overlocken min fra reperasjon i løpet av uken og da blir det votte og kjoleproduksjon. Kanskje blir det noe nytt å vise frem også....

Høstaktivitet

2010-10-10T03:02:00.000-07:00

De siste ukene har vært litt hektiske og derfor liten aktivitet på bloggen og i handarbeidsbua. Det har vært medarbeidersamling i Troms Husflidslag (veldig inspirerende og trivelig), konsert på Art Senja og div møter. Masse som jeg kunne blogget om, men dagen har ikke mange nok timer når man skal på jobb også. Hadde fortrengt litt hvor mye tid en jobb tar, men det er jo gøy å starte opp på noe nytt. Jobben min er å prøve å motivere og lære andre til å dyrke mer grønnsaker. Foreløpig er det mest planlegging og lite aksjon. Så da er godt å ha sin egen lille produksjon å øve på. I går var jeg og tok opp gulrøtter og kålrot i øspøs regnvær. Heldigvis har man gode regnklær.

Noe av resultatet fra årets gulrothøst (sorter: Napoli og White satin)

Det meste av gulrøtterne legger jeg ned i mose for at de skal holde seg godt under lagring. Dette er faktisk den ubestridt beste metoden kombinert med kjølerom. På bildet over vises det hvordan jeg gjør det: en avis i bunnen av kassen, et lite lag mose, et lag gulrøtter, litt mer mose og nytt lag med gulrøtter. På toppen mer mose og en avis til slutt. Bruker du plastkasse holder det med en avis på toppen. Årsaken til at dette funker er at mosen har en konseverende effekt i tillegg til at den gir fuktighet. At dette ikke er bare tull og overtro kan du lese her og her.
Den minste gulrota ble sortert ut og vasket og blir knaskerøtter fremover. Ingenting er som en søt og fersk nord-norsk gulrot til to-kaffen.

Det strålende høstværet dro sin vei midt i uka og tok båten vår med seg. Den dro av sted med forankring og hele pakken. Svigersøster kunne bare konstatere at den seilte forbi innover sundet for egen maskin. Vi regnet vel med at båten var tapt selv om vi hadde et lite håp. Gleden var derfor stor når vi fikk melding om at den var funnet i et oppdrettsanlegg mange mil unna. Heldigvis ble hverken båt eller anlegg skadet. Med lånt båthenger ble rømlingen hentet hjem i gårkveld og settes nå i husarrest for resten av vinteren.

Broder'n konstaterer at båten er hel og uskadd

I morges var det antydning til hvitt på plenen. Så dag blir det nok å ta frem vinterdekkene. Fortsatt er det grønnsaker igjen i åkeren så jeg håper det ikke blir for mye vinter i løpet av nærmeste uke.
Fortsatt god søndag til dere alle!

Sykurs

2010-09-27T01:03:00.000-07:00

De som var innom Husflidsbua på Stonglandseidet i helga observerte en gjeng damer i ivrig sying. Sør-Tranøy Husflidslag arrangerte nemlig sykurs både lørdag og søndag. Under kyndig veiledning fra skredder Susanne Bühler Seifert fra Kvaløya har vi lært en rekke nyttige teknikker: lage og skøte egne skråband, ulike måter å sy skråband, lage egne hemper, vrangsy, lage paspolert lomme og en masse små og store triks. Til slutt samlet vi alt vi hadde lært i en egenprodusert veske slik at vi kan vise frem og skryte av alt vi har lært.

Endelig resultat- ikke alle ble helt ferdige før vi avsluttet søndag kveld.

Noen av kursdeltakere under instruksjon av Susanne (med rødt skjerf)

Paula og Merete i dyp konsentrasjon over symaskinen

Prøvelapp for paspolert lomme

Så stolt blir man når det blir rett og fint.

På søndag kveld var alle fornøyde og enige om at vi hadde lært masse, flirt masse og hatt en riktig trivelig helg.

Høst

2010-09-22T11:45:00.001-07:00

Høsten er på mange måter min yndlingstid. Det er flotte farger, mye deilig å høste av friske grønnsaker og bær. Det er ofte både travelt og slitsomt når vinterveden skal i hus, poteten opp og annet vinterforråd berges. Men det gir også en utrolig tilfredstillelse å nyte av det man har høstet selv. Etter en hektisk sommer gir de mørke kveldene med varme i ovnen også rom for ettertanke og tid til å slappe av.

Det er vemodig når bladene faller og vinteren begynner å melde seg, men det er også bud om endring, nye tider og nye oppgaver. Slik det er i livets vedvarende syklus.

Denne høsten blir det en spesiell endring fordi jeg begynner i helt ny jobb. Etter en sommer i arbeidsledighet starter jeg i en prosjektstilling 1 oktober. Der skal jeg prøve å inspirere bønder i Midt-Troms til å produsere mer grønnsaker. Etter å ha "dyrket" fisk i mange år blir det nytt, spennende og litt skummelt.

Men enda er det litt sommerblomster å glede seg over og jeg har fortsatt litt tid til egne prosjekter. Etter en hektisk helg, ble resten av vinterveden saget på mandag og nå har jeg fått strikket litt og lagt ut noe på Epla . Til helga blir det sykurs med masse spreke damer og en ekte skredder til lærer. Det gleder jeg meg til !

Tid for å ta seg inn

2010-09-19T06:43:00.000-07:00

Deilig med søndag og hviledag. Markedsdagen i går blei lang og hektisk og da er det godt å kunne ta seg inn. Slike dager er morsomme, men slitsomme. Det kom mange blide og hyggelige folk i det nydelige høstværet og alle handlet og var fornøyde. Jeg rakk å ta noen bilder før hordene strømmet til, etter at salget åpnet ble det ikke så mye tid til slikt. For de som ikke kunne komme her er litt av det som ble frembudt:

Masse deilig lokalprodusert mat!

Flatbrød, seilaks og pesto fra Valvågen.

Lefser fra Lanes

Blomster og bær fra Frovåg

Naboene solgte krøkebærsaft (deilig med farris :)) og fisk.

Honning, gele og urtesalt fra vår stand

Her er vi klar til å ta imot de første kundene :)
Ha en riktig deilig søndag!

Klar for markedsdag

2010-09-16T22:45:00.000-07:00

Det begynner å bli en tradisjon at det lokale bygdelaget arrangerer markedsdag i midten av september. Vi er ikke så mange innbyggere i lokalsamfunnet her, men mange er aktive småprodusenter av div matvarer og husflid. En lokalt marked ser også ut til å inspirere til å lage enda bedre produkter og bedre presentasjon av dem. Det skal bli spennende å se hva folk har produsert.

Siden dette er en markedsdag med fokus på lokal mat skal jeg ha bod sammen med svigersøster. Der skal vi selge grønnsaker fra vår felles grønnsaksland (kål, kålrot og gulrøtter). Vi har begge laget geleer som skal passe til ulike kjøttretter: rips med mynte, urtegele og rognebærgele. Jeg har urtesalt og honning i tillegg.

Husflidslaget stenger sitt utsalg og kafe for dagen og flytter utover, så jeg håper de tar med noen av mine produkter også.

I år skal vi ha lunsjservering med lokal vri også, så dagen i dag har gått med til å lage fiskekaker som skal selges for bygdelaget. Om jeg må si det selv så ble de gode. Ryktene sier at det også blir kjærlighetssuppe og paier å få kjøpt.
Hele dagen starter med en markering på kvinnekaia der Kåre Ryvoll, sønnen til hun som sto i bresjen for å få kaia bygd, skal fortelle om hvordan det gikk til.

Så til alle som har mulighet: kom til Lekangsund lørdag kl 11, da starter markeringen på kaia. Kl 12 åpner bodsalget og det varer frem til kl 15.

Siste smak av sommer

2010-09-08T06:03:00.000-07:00

I dag har det vært en deilig dag. Selv om det var en litt sur vind, har solen varmet deilig på verandaen. September er liksom siste frist for å få gjort unna noen viktige ting for vinteren, både av hygge og plikt. For det første har jeg fått pakket biene mine og startet innvintringen. Det ble litt sen start på sukkerforingen i år, men jeg håper noen fine dager fremover skal hjelpe så de får nok sukker til å overleve vinteren. Har ikke skrevet så mye om biene i sommer og det er fordi det ikke har vært mye å skrive om. Stakkars bier de har sittet inne og sturet for det meste. I steden for at biene har produsert honning til meg, har jeg foret dem med sukker og div. honningrester.
Bildene er fra sommeren 2008, da var det litt bedre forhold og masse deilig sommerhonning.

Heldigvis er dette en hobby, for i år blir det ikke noe overskudd. Men det er en fantastisk spennende hobby så det gjør vel egentlig ikke så mye om det blir et dårlig honningår. En annen god grunn til å ha bier er at man får bedre bæravling. Så det andre vi har gjort i dag er å plukke risp og solbær. Siden jordbær, bringebær, kirsebær og stikkelsbær fortsatt er grønne kart satser vi på å høste det som tross alt blir modent. Med masse deilig bær i spannet kom tanken på å lage en smuldrepai. Jeg brukte samme oppskrift som for rabarbrapai og jammen funket det fint. Med litt vaniljesukker i deigen og vaniljeis til ble det riktig deilig.
Vi nøt den på verandaen sammen med kaffe og avisen, mens katten slikket de siste solstrålene på nederste trappetrinn.

Luer

2010-09-04T00:54:00.000-07:00

Inspirert av Synnøve i rett og vrang og det stadig mer høstlige og kalde været har jeg strikket luer denne uka. Med temperaturer ned mot null og snø på toppene er det på tide å innse at sommeren er over. Er egentlig ikke helt sikker på om den noen gang kom for å være helt ærlig. For en som ikke har jorda som levebrød skal man kanskje ikke klage, men jordbrukerne rundt oss her nord har hatt en katastrofesommer.

Etter å ha brukt siste rest av godvær til å bringe neste års vinterved til gårds var det godt å bedrive litt handverk igjen. Det er lenge siden strikkemaskinen har vært i gang, så det var riktig gøy. Faktisk så morsomt at jeg må fylle opp garnlageret.

Har laget to varianter av luene: en høstlue i tynt kamgarn. Den er varm og god rundt ørene, men luftig i pullen.

Den andre varianten er i litt tykkere kardegarn. De har jeg tovet lett i maskinen slik at de er blitt myke og gode å ha på. Med både tykkere garn og lett toving blir dette en lue for de kaldeste dagene. Alle luene er lagt ut på Epla for salg.

I tillegg har jeg gjort ferdig en bestilling på en voksen strikkebukse. Svigerbror ønsket seg en slik etter at jeg strikket en til vår felles nevø. Den er også strikket i kardegarn og tovet i maskin. Tipper den blir god å ha under kjeldressen i vinter når gradestokken kryper ned mot -20.

Grønnsakpai for sultne husflidsdamer

2010-09-02T05:01:00.000-07:00

Tiden går fort nå om høsten. Det er masse aktiviteter som starter opp og mye man skal delta på. Da er det kjekt å kunne ta med seg en pai ut eller servere en lun rett til kveldsmat. Etter ønske fra noen som var innom husflidskafeen på lørdag skal jeg gjøre et forsøk på å lære fra meg min pai (som ikke har noen oppskrift egentlig). Her er det litt etter hva er i skapet "akkuratnå-prinsippet". Men jeg forsøker:

Paideig (grov):
150 g smør
2 dl sammalt hvete grov
2 dl sammalt hvete fin (eller hvetemel)
1/2 dl vann

Smuldre mel og smør, eller kjør det i foodprosessoren. Tilsett vann til fast deig. Om du kjører den i maskin må du nok ha den ut på bordet til slutt. Pakk i plast og legg i kjøleskapet en halv time (eller til neste dag).
Etter hvilen kjevles deigen ut i ca 1/2 cm tykt lag og kle paiformen med den. Prikk med en gaffel. Forstek bunnen i 5 min ved 200 grader.

Jeg har kjøpt meg en paiform med løs bunn. Kjempekjekt når det skal serveres litt fine stykker, ellers er en vanlig paiform helt ok. Mangler du helt paiform kan du bruke en kakeform.

Mens bunnen steker lager du fyllet. Husk dette er et forslag, bruk det du har av rester eller det du finner i kjøleskapet.

1 broccoli (bør kokes i 5 min og la den renne godt av)
1 løk eller to vårløk
1-2 dl raspet eller oppdelt ost (all ost er gangbar, muggost er himmelsk)
ca 1 dl bacon, skinke eller kjøttpølse i biter (bacon bør stekes)
hakket persille eller annet grønt hvis du har
4 egg
3-4 dl melk eller fløte
salt og pepper

Kutt alt opp og strø det utover i paiskallet, husk det bør ikke gå over kanten. Ikke lag for store broccolibiter, de har en tendens til å bli litt "seige". Pisk egg og melk sammen, tilsett salt og pepper. Mengden væske kommer litt an på paiformen. Min tar 5-6 dl, så jeg har eggene i et litersmål og fyller opp med melk og en liten fløteskvett til passe mengde.

Hell væsken forsiktig over fyllet og stek ved 200 grader i 20-30 min til paien er blitt gyllen. Kan gjerne kjøles litt ned før servering, server med litt salat.

Bon apetit!

Rød spisskål

2010-08-24T11:18:00.000-07:00

Høst er høstetid og min favorittårstid. Det bugner av deilige grønnsaker, bær og krydder. Vi koser oss med friske grønnsaker hver dag - søte knutekåler som nesten er som sukkertøy, skarpe neper, små gulrøtter, krispy kål.
Jeg bare må vise frem dette bildet av en sort som jeg ikke har dyrket før: rød spisskål. Den er utrolig lekker, har nesten ingen stilk og smaker også godt både fersk og rå.

Jeg bruker den mest til kålsalat. Kålsalat går godt til det meste, f.eks fiskekaker, stekt fisk, stekt kjøtt eller blandet med litt hermetisk tunfisk til lunsj. Super for dem som går på lavkarbodiett.

Kålsalat
Ca 1/2 kålhode (avpass etter størrelse, ca 500 g, bland gjerne rød og hvit)
2 gulrøtter
1/2 knutekål ( kan droppes)
Noen stilker selleri
2 vårløker eller en purre
Persille
1 grønn paprika

Dressing
1 dl rømme
3/4 dl majones
1 ts sennep
1 ss agurkmix (bostonagurk eller hakket sylteagurk)
salt og pepper

Hvis du bruker en foodprosessor med raspeskive går dette som en lek. Snitt først kålen, stilksellerien, paprika og vårløk med snittesiden, rasp resten.

Bland ingrediensene til dressingen, hvis du ikke vil ha majones ta mer rømme. Bland alt godt og vips det er ferdig!

For de som ikke er heldige å ha egen grønnsakåker er det masse flotte grønnsaker på torg og butikker nå. Jeg planlegger å legge ut noen flere grønnsakoppskrifter etterhvert.

Bon apetitt!

Senjas mest romantiske sted

2010-08-19T10:29:00.000-07:00

Nå er det offisielt, vi bor rett ved

Senjas mest romantiske sted:
Kvinnekaia på Lekangsund

Tilsynelatende er denne kaia lik mange andre kaier rundt om på kysten: værbitt og slitt, ikke lenger i daglig bruk og står og forfaller. Det som gjør den spesiell i mine og mange andres øyne er at den er et monument. Et monument over kvinnelig kraft og vilje til å skape et bedre samfunn for alle. Et monument over skaperevnen til et bygdesamfunn.

Frem til slutten av 60-tallet var ekspedisjonen på Lekangsund selve navlestrengen til omverdenen for ei veiløs bygd. Før 50- tallet foregikk alt via ekspedisjonsbåten. Barn, gravide damer som reiste til fødestua, syke folk, frakt av dyr, post alt og alle måtte ut i småbåten før de kunne entre lokalbåten. Det var nok ofte vanskelig og til tider livsfarlig.

Nede i venstre hjørne ligger den pensjonerte ekspedisjonsbåten.

"Dokker skulle hatt ei kai her! Men da må dokker kvinnfolk ta affære." Omtrent slik falt vel ordene fra kapteinen på lokalbåten til en av bygdas damer en gang på midten av femtitallet. Henny Ryvoll som damen het, tok affære straks. Kai måtte det bli og det skulle kvinnfolkan sørge for. På første sanitetsforeningsmøte - mens de fleste mannfolkan i bygda var på sildefiske på Vestlandet - ble kaiforeninga stifta. Målsetning: å bygge kai i løpet av fire år. Kvinnfolkan samlet inn penger fra nært og fjernt med tiggerbrev på rim, kaifester, basarer og til slutt lånte bygdas folk det som skulle til. Mannfolkan fikk tørka av seg gliset og ble sendt til skogs for å skaffe tømmer. Steingjerder ble revet og kjørt til fyllmasse. 2 1/2 år senere høsten 1957 ble kaia innvidd med korsang og første lokalbåtanløp.

Første anløp: Til høyre Henny Ryvoll sammen med kaptein Førde Olsen og los Varnes

"Songlaget Freidig" sang selvfølgelig på åpninga

Nå går det ikke lenger noen lokalbåt hit, men jeg håper vi kan bevare kaia og historien for ettertiden. Kanskje kan ny skapervilje springe ut herifra igjen?

Røsvik handelsted i Nordland

2010-08-18T10:41:00.000-07:00

Staselig mottakelse

Vi har vært ute for å søke inspirasjon - Senja er fin, men det finnes virkelig mye flott andre steder også. Siden vi ikke bryr oss om å være klimaflyktninger i Sverige bare for å få grillet sideflesket gikk turen til Nordland. Valget er naturlig nok siden vi har hytte i Beiarn, men mer om det senere. I år passet det nemlig slik at vi fikk dra innom gamle Røsvik handelsted, bare to mil fra E6 rett utfor Fauske.

Røsvik handelsted sett fra brygga og utsnitt fra brygga

Siden kjæresten til svigerbror er medeier i stedet har vi hørt mye om det, men aldri sett det. Vi ankom slitne om kvelden og ble mottatt med fyr på peisen, vin og en av Harriets legendariske fiskeformer. Fantastisk er det bare å si om vertskap og omgivelser. Det var så en formelig hørte suset fra gamle tiders selskap i finstua.

Krølliljer utenfor lysthuset

Det er en enorm oppgave å ta vare på en slik kulturskatt. Etterhvert som vi gikk rundt i bygningene ble øynene bare større og større og vi ble tausere og tausere. Hovedhus, butikk, bakeri, brygge (4 etasjer!), fjøs og div andre hus. Hage med singelganger, lysthus og gamle trær og stauder. Gamle møbler, orginale gardiner, ornamenter, verktøy, et slikt sted er fylt med tusenvis av detaljer. Alt skal håndteres med største varsomhet og i tråd med tradisjonen og fylkeskonservatoren.

En liten smakebit av det Røsvik byr på.

Hvis du har lyst å besøke Røsvik leier de ut et fantastisk hus rett overnfor brygga gjennom Din Tur, linken finner du her.

FiF- konserter og torgliv

2010-08-01T05:20:00.000-07:00

Denne uka har det vært Finnsnes i Fest, et arrangement vi ikke har vært så veldig flink å besøke siden vi forlengst har vokst fra tivoli og synes kjøpefest er nokså kvalmt. De siste årene har i midlertid FiF fått en bredere og mer kulturell profil med noe både for store og små. Dermed var det noe som lokket også meg og min kjære. Torsdag var det konsert med Vamp på kulturhuset. Som forventet var det fullt hus og en kjempekonsert. Her var det kremlåter hele veien og et imponerende antall instrumenter ble traktert av bandets medlemmer.

Den største konsertopplevelsen vi hadde var nok likevel den konserten som var minst besøkt. Et knippe lokale (i litt vid forstand) musikere med Dag Erik Pedersen (bass), Sverre Hågbo (trommer), Eivind Valnes (piano) og Albert Albriktsen (saksofon) laget høy jazzklubbfaktor på Finnsnes hotell. Sørgelig nok var det bare et fåtall tilskuere, men musikken ble ikke dårligere av det. Den ene jazzklassikeren fra 50-tallet etter den andre fikk godfoten til å gå. Det som var mest imponerende var at de påsto de møttes til første øving kl 6 samme kveld som de opptrådde! Det skulle man ikke tro! For alle de som gikk glipp av konserten så kan de få en lite smakebit her:

Etter en sen jazzkonsert overnattet vi på hotellet siden jeg skulle delta sammen med Husflids- og Hagelaget på torget dagen etter. Dagen opprant med sol og deilig temperatur, men det varte dessverre ikke. Klokken var ikke 11 før det skyet over og begynte å regne. Å selge husflidsprodukter og grønnsaker i øsende regn er ikke noen stor suksess, men litt salg ble det da.
Både sommerkål, broccoli, salat og neper var brakt til torgs, og noen kunder så i allefall ut til å sette pris på lokalprodusert mat.

Kanskje prøver vi oss på en torgdag senere utover høsten.

Her er vi mens det enda var oppholdsvær :)

De første grønnsakene

2010-07-27T12:19:00.000-07:00

Det vokser og gror i åkeren på Solbø. Vi deltar i en fellesparsell der sammen med andre i hagelaget. Vi var der nede i forrige uke for å tynne gulroten (som er kommet begredelig kort), og da så jeg at broccolien var begynt å sette hoder. Sommerkålen så heller ikke ille ut, men det hele så ut som det kunne trenge noen dager til. I dag var grønnsaklageret tomt og tålmodigheten slutt. Så til tross for tildels heftige regnbyger ga vi oss avsted. Å krype under våt agrylduk er ikke å anbefale. Jeg ble våt til skinnet, men det gjør ingenting når man kommer frem med slik fangst :D
Den ene sorten broccoli er helt høstingsklar, sommerkålen også, selv om den er litt løs enda. Knutekålen er liten enda, men søt som sukkertøy og sannelig fant jeg ikke en blomkål også. Alt ble behørlig smørdampet og fortært med stor appetitt til middag. For en rikdom å kunne høste egne grønnsaker! Det smakte himmelsk rett og slett!

Lørdag planlegger en gjeng fra Tranøy hagelag og Sør-Tranøy husflidslag å innta Finnsnes i Fest. Da blir det salg av egenproduserte grønnsaker, lefser, svele, syltetøy, honning og div husflidsprodukter på torget. Jeg anbefaler å møte tidlig for her tror jeg det kan bli rift om varene.

Litt jordbruksliv - potethypping

2010-07-22T01:33:00.000-07:00

Potet må man ha! En ekte nordlending overlever ikke vinteren uten "fesk og potedes". Nå har det vært så kaldt at poteten omtrent har vært oppe og snudd, før den krøp ned i marka igjen. Derfor er vi sent ute med hyppinga. Ugresset ser derimot til å ha trivdes godt! Hyppinga er både for å fjerne noe ugress (det verste tok vi vekk før hyppingen) og for å få mer jord over røttene slik at potetene utvikler seg fint.
Gårsdagen var en fin dag med sol og 13-15 grader og ble utnyttet til både potethypping og gulrottynning før regnet tok oss igjen. Nå håper vi at det kan bli litt bedre vær. Det trenger både vi og de ekte bøndene som knapt er kommet i gang med slåttonna.

Vi dyrker i hovedsak mandelpotet + litt blå kongo og kampion som kuriositet. Mandelpotet er den beste poteten i hele verden etter vår mening. Vi synes det er fantastisk å kunne spise den hele året og ikke bare på julaften. Men det er endel arbeid å strev med å få den frem, ikke minst når den skal opp av jorda!

Vi prøver på godt småbrukervis å være selvforsynt med det meste av potet og grønnsaker. Grunnene til det er mange. Vi får gleden av å dyrke selv. Mat som man har arbeidet og strevd selv med å få frem smaker utrolig godt. Kvaliteten på det vi produserer er som regel bedre enn det som kan kjøpes. Vi vet nøyaktig hva som har foregått under produksjonen og at det ikke er brukt tvilsomme sprøytemiddel etter overdrevet bruk av kunstgjødsel. Nå er vi ikke fanatiske og bruker kunstgjødsel, men i begrensede mengder. Sprøytemidler holder vi oss helt unna. Til sist men ikke minst - vi er med på å bevare kunnskapen om jordkultur. Det kan komme en dag da kunnskap om å dyrke jorda er gull verdt.

Gullregn

2010-07-20T00:14:00.000-07:00

Denne sommeren kommer ikke til å gå inn i historien som de beste. Kaldt, vått og vind ser ut til å være nøkkelord for meteorologene når de skal melde været for Nord-Norge for tiden. Lørdagen var et hederlig unntak med over 20 grader, men søndagen rant bokstavelig talt bort.

Det positive med det er at man får gjort ting inne, men aller helst vil jeg være ute når det er sommer. Hagearbeid er en av favorittene, men i år ser hagen ganske stusselig ut. En hard vinter og en under middels nord-norsk sommer har ikke gitt noe stort flor. Men det finnes hederlige untak - gullregnen står i full blomstring og fyller luften med herlige dufter sammen med kaprifolen som klamrer seg til husveggen. Siden sommeren var fin i fjor har trærne mye på lager og bryr seg ikke så mye om at været er dårlig. Humlene (som ikke er så pysete som biene mine) setter stor pris på det og surrer lykkelig rundt i det gule.

Historien om gullregnen er litt spesiell - den kommer fra et frø plukket i Steigen for rund 35 år siden. Frøene ble sådd av min mor eller bror (her er det familiær uenighet), men et av disse frøene har altså resultert i dette vakre treet. Mens den var en liten busk bodde det et annet sted, men ble plantet om av mine foreldre en stund før vi overtok huset og hagen. Vi har ryddet litt rundt det slik at det fikk mer lys og i løpet av de siste 10 årene er har det fordoblet størrelsen og ser ut til å trives godt og blomstrer nesten hvert år. Naboer og andre har fått små frøplanter som har spirt fra frø fra vårt eget tre. Benken under er en av yndlingsplassene i hagen, her sitter jeg og mannen min gjerne for en liten pust i bakken.

Trykking av t-skjorter

2010-07-14T23:45:00.000-07:00

Endelig er t-skjortene kommet og ny silketrykkramme er laget. Den forrige ble ikke godt nok strammet og ble litt slapp etter endel trykk. Etter å ha investert en betydelig sum penger i hvite t-skjorter vil jeg helst at dette skal gå så greit som mulig, uten søl og med gode trykk. Derfor ny ramme. Slik ser den ut:
Det er en finmasket silkeduk (eg. nylon) som er strammet opp på en treramme. Så har vi påført en emulsjon som er lyssensitiv. Etter at emulsjonen har tørket har vi lagt en transparent med motivet på duken og eksponert det for lys. Etterpå spyler man så bort de delene av motivet som ikke er eksponert. Nå har man en trykkramme som slipper farge gjennom i motivet, men som ellers er tett (i allefall teoretisk :)). For de som er interessert i mer finnes det masse flotte videoer på youtube, søk på screen printing. Utstyr er kjøpt fra Tegnesenteret.no

Slik går det for seg når vi trykker Senja t-skjortene:

Fornøyd med resultatet :D
og forbausende raskt så det slik ut:

Nå skal skjortene legges ut for salg på Turistinformasjonen på Finnsnes, Husflidsbua på Stonglandseidet (regner med kø på lørdagen kl 11 ;)) og i Eplabutikken min. Muligen blir det salg flere plasser etterhvert - det kommer jeg tilbake til.

T-skjortene trykkes både som herre skjorte (tradisjonell T-skjorte) fra S til XXXL og som dameskjorte i S-XXL. Damemodellen er ganske tettsittende så for de som vil ha litt rom anbefales en størrelse større enn vanlig.

Gjerdedugnad

2010-07-14T13:50:00.000-07:00

De gamle utmarksgjerdene er ikke hva de en gang var. For 30-40 år siden når det var dyr på hver gård rundt om her var ikke sauer på innmark og i hager noe stort problem. Nå er både situasjonen og løsningen en annen.

Jeg synes det er strålende at noen vil drive med sauer her. Vi bor tross alt på en øy uten store rovdyr (selv om noen påstår at det finnes gaupe på Senja) og fårikål er noe av det beste som finnes. Jeg plages heller ikke av søvnløshet når sauebjellene rangler forbi i sommernatten, men skjønner at andre ikke liker det.

Bøndene vil gjerne ha silofor uten saueskitt, hyttenaboen vil gjerne ha rene og luktfrie verandaer og hageeierne vil gjerne ha blomstene i fred. Jeg må vel innrømme at jeg ikke er fullt så begeistret for ulldottene når sommerblomstene mine er blitt til saumat. Privat har det ført til at vi har gjerdet inn tomta. Men nå er altså løsningen for et sauefritt bygdelag innen rekkevidde.

Med det lokale beitelaget i bresjen, penger fra oven (les staten) og arbeidsvillige grunneiere, naboer og fritidsbeboere i godt samspill blir vi nå gjerdet inne og sauene forhåpentligvis gjerdet ute. Så får vi håpe sauene skjønner tegningen og holder seg på den rette siden ;).

Ferdige resultat

2010-07-09T23:30:00.000-07:00

Med så fantastiske resultat av soltrykkene måtte det blir noen produkter også. Maren ville gjerne lage en veske av sine trykk - det ble i ekte retro- og gjenbruksstil. En av mine gamle bukser og en sommerkjole fikk nytt liv og kan snart nyte kafelivet i Bodø :))

Ferdig resultat, både syerske og læremester er fornøyd :)

Selv er jeg mer i det minimalistiske hjørnet for tiden og har produsert en rekke kortmapper (til å ha kredittkort i) og glassbrikker. De blir lagt ut på Husflidsbua på Stonglandseidet. Hvis det blir dårlig sommervær i løpet av neste uke kanskje jeg kan få lagt ut noen på Epla også. Overlocken min er for tiden på service så det blir lite kjolesøm for tiden.

Til uka kommer endelig t-skjortene jeg har bestilt fra Frøyatrøya :) så neste uke blir det trykking av Senjaskjorter. Det gleder jeg meg til :)

Fargeglede

2010-07-06T11:52:00.000-07:00

I dag har jeg gjort noe utrolig morsomt, jeg har farget gamle laken sammen med Maren - vår trivelige niese fra Bodø.

Farging av laken høres jo ikke spesielt spennende ut, men med denne metoden er det en lek og nesten som å trylle.
Du trenger: en solrik sommerdag, en niese på besøk (eller andre hyggelige, kreative mennesker), noen glassplater, pressede blader, silkefarger og bomullstoff.

Stoffene bløtes godt og legges på glassplatene. Splatt så utover passende mengder silkefarge. Her er det lov å la kreativiteten og leken få fritt spillerom, men for mange ulike farger blir fort litt "gusj". Nå er det en fordel at man gjør dette ute, da er det ikke så farlig om det skvetter litt utenfor. Gresset er jo grønt allerede ;)
Når man er fornøyd med fargene legges det ut pressede blader (det går å plukke de rett fra trærne, men det gir ikke like godt resultat). Til slutt strør man over litt koksalt og venter.

Akkurat det med ventingen er kinkig, for selv om man er snart 20 eller over 40 så er det spennende å se resultatet. Men den som venter får belønning: når fargene har tørket har det oppstått de mest fantastiske mønster:

For de som vil lese mer anbefales boken "Fargeglad lappesøm" av Kirsti Hovland

Blomster og bier

2010-07-03T10:49:00.000-07:00

Endelig er det godt trekk for biene mine. Alt ser ut til å blomstre nå: rogn, epletre, kirsebær i hagen, løvetann på enga og moltebær på myrene - alt sammen snadder for de små bevingede. I likhet med oss har biene sittet inne og sturet nesten hele juni, og det er for bier som for oss mennesker - de blir litt sure og gretne av å sitte inne. Blir det riktig ille finner de på at de skal stikke av til et nytt og helt sikkert bedre sted. Det har heldigvis ikke skjedd, jeg har prøvd å holde de i godlune med jevnlig fôring (det virker på gubben også, jfr. rabarbrapaien :)). Men nå er det full rulle, det surrer og suser ute i hagen og det lukter fantastisk fra alle de blomstrende trærne. Siden jeg har vist epleblomstringen tidligere er det kirsebærblomstene som får illustrere dagens innlegg. Ha en fortreffelig helg i sommerlandet.

Luking i åkeren

2010-07-02T06:27:00.000-07:00

Det er gått en måned siden vi sådde gulrot og plantet ut kål (bilde til venstre). Jeg, gubben og svigersøster har en stor parsell på nabogården Solbø sammen med flere fra hagelaget. Det er egentlig en fortsettelse av et grønnsakprosjekt som gikk i fjor i regi av Tranøy hagelag og kommunen. Vi er ikke like mange som har fellesparsell i år, men de fleste andre har nok egne grønnsakhager nærmere hjemme. Solbø ligger nært for oss og har dessuten en fantastisk jord for gulrot og kålplanter. Dessuten er det jo hyggelig å holde sammen og vi har en fantastisk utsikt over Vågsfjorden.

På tross av at temperaturen den siste måneden stort sett har vært under 10 grader følte vi det var på tide å ta et tak med luking og tynning. Gulrota har tydeligvis hatt liten lyst til å stikke hodet opp for den var kommet kort. Kålplantene derimot står nydelig. Jeg må si jeg gleder meg allerede til å kunne fråtse i friske grønnsaker utover sensommeren og høsten. Nok til litt salg tror jeg også det blir hvis vi klarer å holde koken med vanning og luking. Salaten som vi sådde for en måned siden kunne allerede prøvesmakes - aldeles nydelig - synes i allefall svigersøster :) . Gubben ser litt mer skeptisk ut uten grunn. Her går det i tilnærmet økologisk dyrking. Husdyrgjødsel står for grunngjødslingen og skadedyr som gurotflue og kålflue holdes borte med hjelp av fiberduk. Det eneste vi tillater oss er litt kunstgjødsel. Ugresskontrollen er manuell. Endel slit, men et fantastisk resultat og med verdens beste samvittighet.

2010-06-29T13:50:00.000-07:00

Nå er vinen klar for neste steg, fjerning av rabarbrastilkene. De har gitt fra seg smak og farge og kan nå fjernes. Det gjøres enkelt ved å sile det hele gjennom et dørslag. En øse til hjelp er ikke så dumt. Klem all saft godt ut. Her kan man bruke et silklede, men det går veldig fort tett og gir ikke nødvendigvis så mye mer saft. Det er heller ikke så viktig å sile vekk alle partikler. Når silingen er overstått er det på med mer sukker og vann og settes til videre gjæring. Vår vinbøtte bor på badet sammen med katten - begge sterke tilhengere av undervarme :).

Rabarbravin

2010-06-27T04:34:00.001-07:00

Nå har gubben startet sitt faste forsommerprosjekt: å sette rabarbravin. Har tenkt jeg skal følge prosessen fremover og for de som vil sette sin egen vin kan de gå inn her for å finne oppskriften. Han tjuvstartet så jeg fikk ingen bilder av første del, men bildene over er fra dag 2, tilsetting av næringsstoff og vingjær. Sommeren er sen her oppe som dere vet og det er unormalt sent å sette vin etter sankthans. Av en eller annen mystisk grunn blir vinen gjerne blakket (uklar) hvis vi setter den for sent, og smaken blir heller ikke like bra. Tror likevel vi er ute i rett tid i år, men man vet aldri hvordan resultatet blir til slutt. Så følg med - følg med!

Et hint av sommer

2010-06-27T01:39:00.000-07:00

De siste dagene har vi faktisk hatt litt sol og antydning til sommer (>10 grader). Mer skal det ikke til før både blomster og nordlendinger springer ut i iver :-). Epletreet har så mange blomster som jeg aldri har sett, rogna er duvende hvit og kirsebærtreene kommer også snart i blomstring. Hvis bare temperaturen holder seg kan det bli travle dager for biene.

Vi har overtatt hus og hage fra mine foreldre og det er de som har plantet frukttrærne. Eplehøsten har ikke vært noe å skryte av frem til nå, men vi høster jevnlig endel kirsebær. Ellers er det mest tradisjonelle bærbusker som solbær, rips og stikkelsbær. Stikkelsbær er vel ikke så vanlig i nord, men trives godt her i hagen hos oss og er hovedråstoffet i urtegeleene mine. Hvis det blir noen epler av alle blomstene kan jeg kanskje bruke hjemmeproduserte epler i geleene til høsten.

Festspill

2010-06-25T02:36:00.001-07:00

En av fordelene med å bo på Sør-Senja er at vi bor midt mellom Tromsø og Harstad og dermed lett kan reise for å få med seg det som skjer i byene. I går var vi på en liten kulturekspedisjon i Harstad. Der pågår festspillene i Nord-Norge for tiden. Vi fikk med oss både husflidstorg, Forsvarets Musikkkorps i Generalhagen i nydelig sol (tror sannelig de blåste hull i skydekket), en spennede utstilling med festspillkunstner Børre Sæthre. For ikke å glemme en utrolig konsert med Sidsel Endresen i utstillingslokalene.

Til slutt litt shopping og god mat og det ble en perfekt dag med perfekt vær.

Rabarbrapai eller hvordan få din mann til å danse

2010-06-23T00:01:00.000-07:00

1,5 dl havregryn
1,5 dl hvetemel
100 g smør
1 dl sukker (demerara)
4-5 stilker rabarbra
kanel

Smøret smeltes og blandes med resten, eller smuldre det sammen med fingrene. Rabarbraen kuttes opp og legges i bunnen av formen, strø litt kanel over. Fordel smuldremassen over. Stek på 180 grader i ca 30 min. Server med is, vaniljekesam eller krem.

Denne oppskriften kom jeg over i en blogg for en stund siden (dessverre glemt hvilken). Den ble kopiert og har ligget til modning en stund, men nå er den testet. Som dere skjønner var den god- ikke bare litt men himmelsk god.
Jeg brukte demerarasukker som i følge James Martin (britisk TV-kokk) gir mer krunsj i smuldrepaien. Dessuten synes jeg demerara gir bedre smak og er bittelitt sunnere enn hvit sukker. Etter noen munnfuller kan du trolig se på at partneren din begynner å danse.

Tacosuppe

2010-06-19T05:00:00.000-07:00

3-400 g kjøttdeig
1 løk
1 boks kikerter
1 gulrot
1 liter vann
1 ss buljong (vanlig brun)
2 ts oregano
1 ts hvitløkspepper
1 ts paprikapulver
1 ts spisskummen
litt chilipulver

Fortsatt ingen forbedring på temperaturfronten - regn og 6 grader. Et ekte suppevær! Ingenting er så godt når det er hustrig som litt varm suppe med litt futt i. Denne har i løpet av vinteren (og nå sommeren) blitt en klassiker. Rask, enkel og god!

Stek kjøttdeigen og løk, tilsett krydder, vann, kikerter og gulrot. og la det hele koke i 10-15 min.

Hvis man vil ha litt ekstra serverer man med tortillachips og litt revet ost.

Et fugleliv

2010-06-17T23:35:00.001-07:00

Denne lille stakkaren satt på en stein utenfor kontorvinduet vårt for noen dager siden. Litt våt og forpjusket i regnet, men ikke forlatt. Mor og far passer nitidig på og det er et svare liv hver gang katten skal ut. Pus stakkar vet ikke helt hva galt den har gjort, for den har vel ikke tenkt å fange noen fugleunge. Det må helst være 20+ før pus går på jakt og vi er fortsatt godt unna den temperaturen. Fuglene ser uansett ikke til å bry seg. Stærkassen formelig tyter over av unger. De er så store nå at de nok snart kommer ut de og.

Ny veske?

2010-06-17T03:12:00.000-07:00

Trehandtakene til denne vesken har jeg hatt lenge og jeg har i grunnen irritert meg litt over at jeg kjøpte de. Men ikke nå lenger, nå ergrer jeg meg over at jeg bare kjøpte to. Tror nok min kjære må ta seg en tur i snekkervekstedet og lage flere til meg. Veska er lagt ut på Epla

Blomsternåler

2010-06-16T11:20:00.000-07:00

Været er fortsatt under pari for sommersesongen. Sommerblomstene og pelargoniumene står fortsatt i drivhuset og blir nok der enda en stund. Så derfor får man pynte seg med mer imaginære blomster. Her er noen nåler som er på gang - utgangspunktet er en gammel gardin funnet på mørkeloftet - trolig fra 50-tallet. Sydd sammen med fleecerester og andre stoffrester. Planen er at de skal få en nål sydd bakpå slik at de kan brukes som en brosje. Ideen er stjålet fra almaPalma håper hun tilgir meg.

Presskannevarmer og koppvarmer

2010-06-14T08:00:00.000-07:00

I dag har jeg laget to nye produkter. Restekurvene truet etterhvert mer å flyte over og dermed ble disse født: en presskannevarmer og en "sokk" til kaffekoppen. Ytterlaget er tovet strikk i 100% ull og de er foret med polarfleece. Det burde holde kaffen varm og fingrene fri for brannsår :) Presskannevarmerne passer nok de fleste 1 liters presskanner og koppevarmerne passer til det meste av pappkrus og teglass. Begge deler vil bli lagt ut på Epla i løpet av kvelden.

Rabarbragrøt

2010-06-14T00:39:00.000-07:00

Den ultimate søndagsdesserten på forsommeren. Det var alltid stas når jeg var mindre å få gå ut å høste rabarbra til den første rabarbragrøten- og det er det fortsatt. Oppskriften er litt omtrentlig: 4-5 stilker (eller mer hvis de er tynne). Vask og ta bort blad og rot, kutt i 1-2 cm biter. Legges i en kasserolle og fyll vann halvveis opp på rabarbraen. Tilsett sukker (ca 3-4 spiseskjeer) og kok til stilkene er møre. Rør ut ca 2 toppede ss potetmel i litt kaldt vann. Ta av varmen og tilsett potetmelblandingen under omrøring. Ha over i bolle og vent til den er avkjølt. Server med fløte og evt. litt ekstra sukker.

Rabarbratid

2010-06-13T05:51:00.000-07:00

Forsommeren er rabarbratid. Jeg har blitt mer og mer glad i denne grønnsaken (ja for det er en grønnsak). Høstet på denne tiden er den saftig og sprø og du trenger ikke renske den, bare vask og skjær opp stilkene. Vi har den vanlige nord-norske hagevarianten som jeg ikke synes så god om som en sort vi har sådd selv. Den heter "Glaskins Perpetual" og frøene er kjøpt fra Impecta. Sorten er rød, har svakere syreinnhold og noen fantastiske saftige og lekre stilker. Anbefales på det sterkeste. Planen er å legge ut noen rabarbraoppskrifter i dagene som kommer.

Huttetu

2010-06-12T08:18:00.001-07:00

Kalenderen viser juni, men gradestokken viser noe helt annet enn sommer. Selv om vårblomstene holder seg lengre er det en fattig trøst.

Noen som kan sende oss litt sommervær?

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.